Mikrobiell resistens mot antibiotika er et økende problem som Verdens helseorganisasjon (WHO) har kåret til en av de ti største globale truslene mot menneskers folkehelse.
Ifølge European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) dør mer enn 35 000 mennesker hvert år av antibiotikaresistente infeksjoner i EØS-land, som er EUs medlemsland pluss Island og Norge.
Men forskere jobber med å få problemet under kontroll. En studie publisert tidlig i april viser lovende resultater for nye «formskiftende» antibiotika.
h2 Formskiftende molekyler/h2 Den nye forskningen er basert på et molekyl som allerede er kjent og brukt: vankomycin, et antibiotikum i bruk siden 1950-tallet.
Selv om det er mindre vanlig enn penicillin og dets derivater, har noen bakterier gradvis blitt resistente mot vankomycin, noe som fører til utviklingen av to nye versjoner, den siste i 2017.
For å stoppe dette kappløpet med tiden har forskere ved Cold Spring Harbor Laboratory i New York (USA) laget et molekyl som er i stand til å endre form; med andre ord, forskere har funnet en måte å omorganisere atomene på.
Vi bør tenke på molekyler som å ha en form som «tillater legemiddelmolekyler å samhandle veldig tett med formen til et terapeutisk mål for å kurere kreft eller behandle en bakteriell infeksjon,» omtrent som en nøkkel i en lås, forfatterens rektor for studien, Professor John E. Moses, fortalte Euronews Next.
Klikkkjemi lar oss raskt koble sammen svært kompliserte molekyler (som antibiotikumet vankomycin), omtrent som «klikket» av legoklosser.
Professor John E. Moses, hovedforfatter av studien
I denne sammenligningen tilsvarer en resistent bakterie en ny «lås» som krever opprettelse av en ny nøkkel, en prosess som «kan være svært tidkrevende og dyr», legger han til.
Teamet hans kombinerte vankomycin med et molekyl kalt bullvalen, som har evnen til å endre form. Dette gjør det til et fluksionalt, eller ikke-stivt, molekyl som Moses møtte på en konferanse i Australia i 2017.
«Denne evnen til raskt å endre form kan tillate medikamentmolekyler («nøkkelen») å fortsette å samhandle med det terapeutiske målet («låsen»), selv om strukturen endres, sa Moses.
Last ned appen nå
Bli en del av det største finanssamfunnet i verden
Laster ned
h2 Bruk av klikkkjemimetoder/h2 For å kombinere de to molekylene brukte teamet klikkkjemi, en metode som Carolyn Bertozzi, Morten Peter Medal og Karl Barry Sharpless ble tildelt Nobelprisen for i kjemi i fjor.
Enkel, rask og effektiv klikkkjemi er gunstig for medikamentoppdagelse siden den bevarer spesifikke egenskaper til molekyler, i dette tilfellet evnen til å drepe bakterier.
«Klikkkjemi lar oss koble sammen svært kompliserte molekyler (som antibiotikumet vancomycin) raskt, akkurat som «klikket» av legoklosser. Kjemien er robust og pålitelig og fungerer hver gang,» sa Moses, en nobelprisvinner som Sharpless studerte, sa han til Euronews Next.
Teamet – i samarbeid med Dr. Tatiana Soares da-Costa ved University of Adelaide – testet det nye kombinerte molekylet på voksmølllarver. Larvene ble deretter infisert med patogene bakterier som var resistente mot klassisk antibiotika.
Studien, publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, viste lovende resultater fra dette formskiftende antibiotikumet.
Ved å modifisere formen har stoffet vist seg effektivt mot resistente patogener. Videre utviklet ikke bakteriene resistens mot det nye molekylet, som var i stand til å overleve sine tidligere kolleger.
Studieforfatterne bemerker at funnene «kan tilby en potensiell kort- til mellomlangsiktig løsning som utnytter etablerte forsyningskjeder og kliniske suksesser.»
I tillegg til de globale helsefordelene kan denne løsningen også være kostnadseffektiv, ettersom antibiotikaresistens alene koster Europa rundt 1,5 milliarder euro i året.
Teamet sa at det banet vei for fremtidige studier om emnet. Cold Spring Harbor Laboratory jobber for tiden med å overføre denne teknikken til andre klinisk brukte antibiotika.
«Hvis vi kunne finne opp molekyler som betyr forskjellen mellom liv og død, ville det vært den største prestasjonen av alle,» sa Moses.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»