BEIRUT, Libanon/DAMASCUS, Syria – Mer enn 11.000 gravide kvinner har blitt rammet av opptrappingen av bombeangrepene i Libanon. Rundt 1.300 av dem forventes å føde neste måned, selv om anslagsvis en fjerdedel av landets infrastruktur er ødelagt. Helsesystemet, allerede under belastning før den nåværende krisen, er presset til randen – rundt hundre primærhelsesentre og dispensarer har stengtakkurat som flere sykehus.
Krisen i Libanon har «tatt en helt annen karakter og skala», sa FNs generalsekretær. forrige ukerykket opp mer enn en million mennesker, hvorav mange krysset grensen til Syria, også i konflikt.
Da bombeangrepene begynte i Sør-Libanon, «visste vi ikke hvor vi skulle dra,» sa Soumaia til UNFPA, FNs byrå for seksuell og reproduktiv helse. «Vi hadde ingen familie eller venner å henvende oss til. »
Hun og mannen flyktet med sine åtte barn – og Soumaia var gravid på det tidspunktet. Sammen dro de til Syria, en reise som tok fire dager med lite mat, bare for å oppdage at grensene var stengt.
Det tok flere dager før de var i stand til å komme inn i landet, og deretter transitt til et krisesenter i Al-Horjelah, på landsbygda i Damaskus.
Det var der hun opplevde en dødfødsel: «Jeg våknet midt på natten med sterke smerter og kramper. Da jeg gikk på do, skjønte jeg at noe var galt. Jeg var i min femte måned av svangerskapet og babyen min var borte.»
Soumaia ble fraktet til fødeavdelingen, hvor legene kunne fjerne morkaken hennes og håndtere blødningene hennes. «Å miste babyen min midt i alt det kaoset var som det siste slaget,» sa hun.
Flyttet igjen og igjen
Et flertall – rundt 52 prosent – Blant dem som er på flukt i Libanon er kvinner og jenter. Dania* er en av dem. Hun har blitt tvunget til å flytte tre ganger siden krisen begynte – to ganger mens hun var gravid.
Første gang flyktet hun fra hjemmet sitt i Kfarkila, på Libanons sørlige grense, i november 2023. Hun var den gangen gravid i fire måneder og luftangrepene i landsbyen deres økte. Hun, mannen hennes og deres 4 år gamle sønn flyttet inn hos venner i Nabatieh. De flyttet senere inn hos Danias slektninger, som også var blitt fordrevet. I mai 2024 fødte hun en jente, Aya, ved keisersnitt på Sheikh Raheb sykehus.
«Nabatieh ble deretter angrepet i september. Vi var i overlevelsesmodus og måtte evakuere igjen umiddelbart, men vi visste ikke hvor vi skulle dra og hadde allerede brukt alle sparepengene våre, sa Dania.
«Da det første luftangrepet skjedde, var det så nært,» husker hun. «Min mann hadde tatt med sønnen min en tur utenfor, og i noen minutter trodde jeg at de var døde. Mitt første instinkt var å ta Aya fra søsteren min, som om hun på en eller annen måte var tryggere i armene mine, og løpe ut døren for å finne resten av familien min. Jeg skjønte ikke at jeg midlertidig hadde blitt døv, og jeg kunne ikke høre moren min rope: «De er rett utenfor huset, du kan se dem fra dette vinduet».
Familien dro fra Nabatieh til Beirut, hvor de flyttet til Basta College, et midlertidig krisesenter som huser dusinvis av familier.
«Vi deler nå et klasserom med min manns bror og hans familie på tre,» sa Dania til UNFPA. Baby Aya, nå 6 måneder gammel, er den yngste på krisesenteret – men ikke så lenge. To andre krisesenterbeboere er gravide.
Styrking av helsetjenester
UNFPA støtter mødrehelsetjenester for fordrevne gravide kvinner på 30 sykehus over hele Libanon. Denne støtten inkluderer å dekke kostnadene ved prosedyrer og å gi medisiner og forsyninger for trygge leveringer og akutt fødselshjelp. Forsyninger, prevensjonsmidler og medisiner for reproduktiv helse ble også levert til 70 primærhelsesentre i Akkar, Aley, Chouf, Saida, Sour, Tripoli og Zahle.
UNFPA distribuerer også mobile medisinske enheter til krisesentre over hele landet for å gjennomføre behovsvurderinger, gi grunnleggende helsetjenester og henvise til videre behandling. Oppfriskningsopplæring om akutt fødselshjelp ble også gitt til ansatte på offentlige sykehus, og hjalp helsepersonell med å gjenkjenne faretegn under graviditet, identifisere reproduktive helserelaterte infeksjoner og foreskrive prevensjon.
UNFPA støtter også helse- og psykososiale tjenester i Syria, blant annet gjennom partnere som Syrian Family Planning Association.
Soumaia, i Al-Horjelah krisesenter, fikk støtte fra Syrian Family Planning Association etter hennes tragiske død.
«De ga meg vitaminer og smertestillende midler, samt et hygienesett. De ga også medisin og mat til barna mine,” minnes Soumaia. «Jeg hadde ikke engang klær til meg selv eller barna mine. Men de tok kontakt med andre organisasjoner og hjalp oss med å få det vi trengte.»
Hun fikk også psykososial støtte for å mestre sorgen. «Psykologen lyttet til meg. Hun presset meg ikke eller dømte meg. For første gang siden alt dette følte jeg meg hørt.»
*Navn endret av hensyn til personvern og beskyttelse
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»