En Evaluering av forskningsgruppen ICOS (Integrated Carbon Observation System) viser allerede fredag en kraftig økning i metannivået i atmosfæren. Ved ulike målestasjoner i Sverige, Norge og Finland kunne det observeres en økning i metanverdiene i nærheten etter at rørledningene ble skadet.
Lekkasjer ved rørledningene Nord Stream 1 og 2 kan forårsake alvorlig miljøskade på grunn av metanlekkasjen. Ifølge de siste beregningene til Federal Environment Agency (UBA) kan skaden føre til lekkasje av 300 tusen tonn metan, som ifølge UBA tilsvarer om lag 7,5 millioner tonn såkalt CO2-ekvivalent.
CO2-ekvivalenten brukes som målestokk for miljøpåvirkningen av klimagasser. Tallet angir hvor mye den aktuelle gassen vil bidra til global oppvarming i forhold til karbondioksid de neste tjue årene. De valgte konverteringsfaktorene er praktisk talt variable.
For metan er Verdi 84 anbefalt av det mellomstatlige panelet for klimaendringer Brukt. UBA og det føderale miljødepartementet regner med en faktor på 25.
Ifølge UBA tilsvarer den beregnede verdien rundt én prosent av de totale årlige tyske utslippene. Beregningen er basert på estimert informasjon om fyllingsnivå og volum for de to gassrørledningene i Østersjøen.
Tre lekkasjer på Russlands Nord Stream-rørledninger ble først oppdaget tidligere denne uken. Den eksakte årsaken er foreløpig ikke kjent.
Nøyaktig hvor mye gass er i de skadede rørene og hvor mye det vil lekke, er fortsatt uklart så langt. På grunn av plasseringen i vannet er omfanget vanskelig å estimere ved hjelp av satellittdata, da vannrefleksjon eller skydekke fører til unøyaktigheter.
En simulering fra ICOS-gruppen antar imidlertid at den nåværende vindretningen bør føre til ytterligere utvidelse av metanskyen. Flere forskergrupper jobber for tiden på full fart med en presis beregning av mulig miljøskade
Manglende rørledningsmålinger, som faktisk mengde gass og dagens trykk i lageret, men også det faktum at gassen fortsatt kan lekke, gjør det vanskelig å beregne miljøbelastningen.
Like mye metan som to og et halvt kullkraftverk i løpet av et år
de Sitert av Bloomberg nyhetsgruppe en vitenskapsmann anslår 115 000 tonn metan på flukt, hva også tilsvarer 9,6 millioner tonn CO2. Til sammenligning: et kullkraftverk bruker mindre enn halvparten på et helt år.
Andre beregninger setter den potensielle verdien av metan enda høyere. Det som imidlertid er relativt sikkert, er at gasslekkasjene ved Nord Stream 1 og 2 er det største metantapet i historien. Spesielt alvorlig er massen av metan som frigjøres på spesielt kort tid.
I lys av beregningene til Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), beskriver klimaeksperter det totale tapet av rørledninger som katastrofalt og konsekvensene uforutsigbare.
Den daglige skaden er mye høyere
Sammenlignet med mengdene metan som slippes ut dag for dag Produsert av prosesser som fracking eller kullkraftverk, danner effekten av gasslekkasjer bare en «liten boble», sa Dave Ray, direktør for Climate Change Institute i Edinburgh, Skottland, til Bloomberg.
Tap forventes å forbli stort sett ufarlige for havmiljøet i Østersjøen. Siden metan er klassifisert som ikke-giftig, forventes ikke lokal flora og fauna å vise endringer.
Tap er en superemitterende hendelse av ufattelige proporsjoner.
Sascha Müller-Kraenner, tysk miljøhjelp
German Environmental Aid har i mellomtiden oppfordret rørledningsoperatører og tyske tilsynsmyndigheter til umiddelbart å pumpe den gjenværende gassen fra alle strekninger av rørledningene i Østersjøen. «Tap er en superemitterende hendelse av ufattelige proporsjoner,» sa Federal CEO Sascha Müller-Kraenner i en uttalelse. «Den gjenværende gassen må pumpes ut av alle rørledningsstrenger umiddelbart.»
Totalt tre lekkasjer ble oppdaget i ett av rørene til Nord Stream 2-rørledningen og i begge rørene til Nord Stream 1 etter det første trykkfallet tidligere i uken.
Lekkasjene er nær den danske øya Bornholm. Eksplosjonene ble registrert i regionen tidligere i uken. EU og NATO anta sabotasje.
Den grønne hovedforhandleren i EU, Jutta Paulus, utelukker strengt tilfeldigheter i hendelser. Etter hans syn mente Russlands president Vladimir Putin: «Sørg for at du vet hva du gjør hvis du innfører ytterligere sanksjoner mot oss».
Av denne grunn må nå alle muligheter brukes for å øke energieffektiviteten og bygge ut fornybar energi, forklarte han til «Bloomberg». (med dpa)
Redaktørens notat: En tidligere versjon av artikkelen sa at en vitenskapsmann sitert av Bloomberg estimerte mengden metan som slipper ut til 115 tonn. Det stemmer, det er 115.000 tonn. Vi har rettet dette og beklager feilen.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»