Leger i verden og Amnesty fordømmer Sverige til Europarådet

Menneskerettighetsorganisasjonene Doctors in the World og Amnesty International har dokumentert 129 saker over hele landet der EU-borgere har blitt nektet behandlingen de burde ha hatt krav på. Arbeidet startet for nesten to år siden med å samle bevis for en kollektiv melding, som nå er sendt til den europeiske komiteen for sosiale rettigheter. Det er en del av Europarådet, en mellomstatlig organisasjon uavhengig av EU som hovedsakelig driver med menneskerettigheter. Amnesty og Läkare i världen mener at Sverige bryter sine internasjonale forpliktelser ved å gi behandling som strider mot svensk og internasjonal lov.

– Ved å presentere bevisene prøver vi å vise at det er et strukturelt problem der det foregår systematiske krenkelser av akkurat denne gruppen av sårbare EU-borgere som Sverige er skyldig i. Selv om det er regionene som har ansvaret for helsevesenet, er det staten som har plikt til å sørge for at det er klart hva som gjelder, sier Hannah Laustiola, generalsekretær i Leger du Monde.

Ofte er dette rom som har kommet midlertidig til Sverige og som ikke har EU-kortet for bistand i utlandet, noe som igjen kan skyldes diskriminering i hjemlandet. Mangel på kort kan føre til at personer nektes behandling av administrative årsaker. Sykehus har også noen ganger forsøkt å undersøke om pasienter oppholdt seg for lenge i Sverige og bedt om reisedokumenter.

– Vi mener det er viktig at uansett om du har helsekort og uansett hvor lenge du er i landet, får du rett til grunnleggende omsorg – i alle fall på samme vilkår som irregulære innvandrere, personer som har krav på bistand etter lov om bistand til papirløse. Det mener vi er minimum, sier Hannah Laustiola.

En lege som har hatt mange EU-migranter som pasienter er Agmall Sarwari. Han er allmennlege i Stockholm, frivillig i Läkare i världen og var med på å starte en satellittklinikk for gruppen i Söderort. Han har hatt saker som er blant 129; pasienter som er henvist, men nektet omsorg av henvisningsinstitusjonen.

– Skjer regelmessig. Det er en kamp for oss når vi sender ut henvisningene våre, å faktisk få sykehus til å ta imot dem. Sykehus indikerer ofte at pasienter bør returnere til landet sitt og få behandling der, sier Agmall Sarwari.

Snakk om noen tilfeller av Leger i verden og Amnesty-rapporten. En kvinne som skulle føde ble nektet behandling og måtte føde på en parkeringsplass i minusgrader. En annen ble nektet abort og utførte en prosedyre på egen hånd. En person med alvorlig blodpropp er nektet behandling. Og en pasient med brukket fot han hadde i Söderort ble nektet behandling.

– Han kommer til å måtte leve med det resten av livet. Det ble helbredet feil, så det resulterte i en halting, sier Agmall Sarwari og fortsetter:

– Vi føler oss så hjelpeløse. Vi som leger ønsker å gi vårt til de syke.

Leger i verden og Amnesty mener det er et kunnskapshull i helsevesenet, spesielt blant administrativt ansatte. Og i så fall synes du ikke det er så rart. Hannah Laustiola påpeker at loven ikke er så entydig og at ulike aktører kan tolke den på ulike måter.

– Frykten for å gjøre feil ser ut til å veie mer enn frykten for å nekte behandling til noen som kan ha forverrede helsekomplikasjoner eller til og med dø. For det kan være den ytterste konsekvensen av at folk ikke blir behandlet, sier han og legger til at det er viktig at personalet slipper å fungere som migrasjonspoliti i jobben sin.

Amnesty og Doctors in the World fremhever også Jämtland Härjedalen-regionen, den eneste regionen som har formalisert EUs bistand til sårbare migranter gjennom et notat til ansatte. Agmall Sarwari siterer fra den: «Ingen person skal behøve å argumentere for sin rett til assistanse i en nødssituasjon.»

– Vi anser det som rimelig at andre regioner inntar dette standpunktet. Men det er også statens oppgave å sørge for at vilkårene oppfylles, noe som ikke er opp til hver enkelt region å bestemme.

Med meldingen til den europeiske komiteen for sosiale rettigheter ønsker organisasjonene å belyse saken, at svensk lov revideres og Sverige bør ta et tydeligere ansvar.

– Vi håper at Sverige lever opp til sitt ansvar med hensyn til sine menneskerettighetsforpliktelser, både når det gjelder retten til helse og medisinsk behandling, men også når det gjelder ikke-diskriminering, sier Agmall Sarwari og fortsetter:

– Det er litt av en prøvesak for Sverige: er menneskerettigheter bare fine ord på papiret eller er det noe som også kan oppleves i handling?

Medisinsk tidsskrift ser etter regjeringen.

Lakartidningen.se 2023-06-19