Kontroversiell CCS-teknologi: ny debatt om underjordisk CO2

Katrin Mußhoff står på et jorde i Havelland. Bakken under føttene deres er myk, det har regnet i flere dager. En grå vinterlig marsmorgen som alle andre steder i Brandenburg, med én viktig forskjell: nesten 70 000 tonn karbondioksid er lagret under føttene deres, omtrent så mye som 25 000 biler slipper ut i løpet av et år. Og det gjør Ketzins leir litt uvanlig.

Fra 2008 til 2013 pumpet Geoforschungszentrum Potsdam CO2 eksperimentelt ned i jorden på mer enn 600 meters dyp. Den er der den dag i dag. «Som du kan se, har tilsynelatende ingenting endret seg,» sier Mußhoff. Han er ordfører i Ketzin. Det er SPD-politikeren overbevist om: «Miljø og natur har kommet uskadd fram, og det samme har folket». Ikke alle bringer så mye ro til faget.

CCS (Carbon Capture and Storage) – disse tre bokstavene utløser fortsatt noen ganger sterke allergiske reaksjoner. I Beeskow, omtrent to timers kjøring fra Ketzin, er det ingen CO2 i bakken. Det er gule kryss på siden av veien og skilt som sier «Seismologiske undersøkelser forbudt. Eier». Beeskow ble foreslått for over et tiår siden som et sted for utprøving av storskala CO2-lagring. Protester mot det var voldelige på den tiden.

Planene har lenge vært av bordet. Men Beeskowers frykt er der fortsatt. «Den vil dukke opp igjen på et tidspunkt uansett. Den trenger bare noen til å fordype seg i det et øyeblikk,» sier for eksempel Udo Sigmund, som vi møter på torget. Med det burde han snakke fra manges sjel her. Volker Richter, også han fra Beeskow, sier: «Selvfølgelig er folk redde. Det kreves fornuftig kommunikasjon fra politikere for å forklare om det er nyttig, om det er bra.»

Statsminister Dietmar Woidke (SPD) har bestemt at han ikke er denne politikeren: «Press i Brandenburg er uaktuelt», sier han. I lys av protestene for ti år siden må han ha innsett at CCS ikke er et vinnerargument i Brandenburg. I beste fall kan den bli venner med bruken av CO2, som skilles ut i industrielle prosesser. For eksempel i papir- eller sementindustrien produseres det uunngåelig CO2, noe som ikke kan unngås. «Vi er klare for denne diskusjonen,» sier Woidke.

Bruker fanget CO2? Michael Kühn i Geoforschungszentrum Potsdam er skeptisk. Det kan for eksempel lages til plast, forklarer han, «men mengdene som da brukes er så små at de ikke har noen innvirkning på mengden CO2 vi slipper ut».

Professoren er en talsmann for CCS-teknologi. Hadde ansvaret for prosjektet i Ketzin. Resultatet av hans forskning: Du trenger ikke å bekymre deg for CCS. Prosessen har vist seg å være trygg. CO2en som er lagret i Ketzin har hovedsakelig løst seg opp i vann, en del er blitt omdannet til kalk sammen med bergarten, en annen del er suspendert i gassform i bakken under en overdekning. Kühn påpeker at gass har blitt lagret under bakken i Tyskland i flere tiår.

Jan Redmann, leder av CDUs parlamentariske gruppe i delstatsparlamentet, er også overbevist om sikkerheten til teknologien. Han vil gjerne lede sitt parti som førstekandidat i neste års delstatsvalg, og i motsetning til Woidke ser han tilsynelatende på saken som egnet for valgkamp. Hans forslag: I Schwedt bør naturgass deles opp i hydrogen og CO2 og CO2 skal deretter transporteres nordover via rørledning for kompresjon. Danmark og Norge er åpne for CCS.

Produksjon av hydrogen fra konvensjonell naturgass er uunngåelig fra Redmanns ståsted: «Det er ikke mulig å produsere nok hydrogen» med fornybare energier alene, som vil kreves for klimanøytral industriproduksjon i fremtiden. Det ser Brandenburg kappseile med vesttyske stater, som allerede planlegger CO2-rørledninger inn i Nordsjøen i de kommende årene. Ifølge Redmann ville Brandenburg være en ulempe dersom CCS-diskusjonen ikke fant sted nå.

Det spørs imidlertid om statsminister Woidke vil være med i denne debatten: «Jeg mener vi ikke skal løse våre problemer på bekostning av andre», sier Woidke. «Eksport av avfall til Afrika eller CO2 via rørledninger til Nordsjøen» kan ikke være veien videre for Brandenburg.

De Grønne i Brandenburg er også kritiske til CCS. De avviser teknologien for å skille CO2 fra fossile kraftverk. Likeledes et depositum i varemerket. For å kompensere for teknisk uunngåelige klimagassutslipp prioriteres det å fikse dem i naturlige økosystemer som heier og skoger, sier Alexandra Pichl, leder av Miljøpartiet De Grønne.

Hvis ikke det var nok, lar De Grønne en bakdør stå åpen for CCS. Men gapet er fortsatt ganske lite: – Før infrastrukturproblemer som rørledninger kan avklares, må det imidlertid være tilstrekkelig teknisk grunnlag for CO2-mengdene og kravene som oppstår, sier Pichl.

Uansett: Selv for Kühne-geoforskerne er CCS i beste fall en overgangsteknologi. «Vi har begrenset plass under jorden,» sier han, «hvis vi virkelig ønsker å kvitte oss med CO2, bør vi produsere mindre.»

Sending: rbb24 Brandenburg aktuell, 13. mars 2023, 19.30