Kontantløse betalinger: Norge ligger langt foran oss – økonomi

Når var siste gang noen betalte for det kontant? Wayne Linehan trenger et øyeblikk til å tenke. «I morges», sier han, betalte hans to første kunder «tilfeldigvis» med mynter og sedler. Husk slike ting. Den britiske innfødte Linehan selger ost på en bod i sentrum av den norske hovedstaden Oslo. Hver dag merker han at det å betale en regning kontant har blitt ganske eksotisk her. Nordmenn betalte for «egentlig alt» med kredittkort, til og med et stykke Gouda for tilsvarende noen få euro. Det ville være dårlig for virksomheten hvis det ikke var en liten betalingskortleser i den lille boden på det ukentlige markedet. — Er det noen som betaler kontant, er det som regel utlendinger som oss, sier han og ler.

Ingen steder i Europa rører folk sedler mindre enn i Norge. Kun 11 % av alle betalinger skjer i kontanter, ifølge data fra den norske sentralbanken. I Oslo, Bergen eller Trondheim kan kundene også betale småbeløp i bakeriet eller kantina med kort. Selv dørene til offentlige toaletter kan noen ganger bare åpnes ved å betale med kredittkort. Den obligatoriske tallerkenen med mynter i inngangspartiet har hatt sin dag i nord. Papirpengene går også ned i nabolandene Sverige og Danmark.

I Tyskland er imidlertid mange knyttet til kontanter. I storbyer som Frankfurt er det mange restauranter hvor kun kontant betaling er mulig. De fleste kunder aksepterer omstendighetene, ser det ut til, for ellers ville nok delikatessen passet inn som i Oslo og Stockholm, hvor det står på inngangsdørene til barer: ingen kontanter. Endringen i betalingsrutinene tar bare sakte tak i Tyskland. I fjor overgikk kortbetalinger kontantbetalinger salgsmessig for første gang. Som beregnet av det kommersielle instituttet EHI har andelen betalinger med kort steget til 48,6 % og kontanter til 48,3 %. «Spesielt blir 96 prosent av småverdibetalinger på opptil fem euro og opptil 50 euro fortsatt for det meste gjort opp i kontanter,» bemerket Bundesbank også i sin siste studie av betalingsatferd i Tyskland. Når det gjelder antall transaksjoner, er kontanter fortsatt det mest brukte betalingsinstrumentet.

Penger letter korrupsjon og favoriserer det svarte markedet

Det er mange grunner til at tyskerne ikke vil betale med kort. Mange tyskere er redde for å bli spionert på. Frykten for at betalingsopplysninger skal misbrukes av myndighetene er særlig uttalt blant eldre, ikke minst blant dem som oppfordret til boikott under folketellingen i 1987 fordi det ble bedt om personopplysninger. Men selv yngre tyskere forbinder sedler med noe privatliv og sikkerhet. E-penger kan spores, kontanter kan ikke.

Skandinaviske borgere er mer pragmatiske om dette. De er mer tilbøyelige til å omfavne teknisk fremgang og er mindre interessert i databeskyttelsesspørsmål. Allerede på 90-tallet utviklet et stort marked for mobilkommunikasjon seg i rasende fart, ledet av Ericsson- og Nokia-selskapene. Mobiltelefonkulturen er mye mer moden i nord, noe som også har økt aksepten for mobilbetalinger. Videre, i de tynt befolkede områdene i Lappland, har sentralbankenes tilgang på kontanter blitt betydelig redusert. Faktisk er innbyggerne avhengige av kortbetalinger. Lenge var det til og med mulig å betale tilbudet ditt i kirker uten kontanter, i storbyer kan du se tiggere og gatekunstnere ta kort. Aktørene er dermed billige, nettverksdekningen, det vil si infrastrukturen, er betydelig bedre i Nord-Europa enn i Tyskland.

– Nordmenn har stor tro på politiske og økonomiske institusjoner. De tror at et kontantløst samfunn bedre kan bekjempe hvitvasking, korrupsjon og svartebørs. Fremfor alt synes de rett og slett det er mer praktisk, sier Tor W. Andreassen, professor ved ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

I Norge forsvinner imidlertid ikke kontanter bare fra butikker og restauranter. Selv når penger overføres fra person til person (P2P), bruker nordmenn kun kontanter hver syvende gang. I Tyskland samler du sedler til en kollegas milepælsbursdag og samler inn mynter for å dele regningen med partneren din i Italia – i Norge «vipp» folk. Av godt 5,3 millioner innbyggere har 3,2 millioner lastet ned Vipps-appen for mobilbetaling til smarttelefonene sine.

Siden 2015 kan kontantløse betalinger også gjøres via Vipps der det ikke er kortlesere. På loppemarkedet, for eksempel, eller i kirken: hvis du vil tenne et lys for dine kjære i Oslo domkirke, betaler du ikke de ti kronene (tilsvarer én euro) med en mynt, men du sender en melding via Vipps med beløpet til nummer # 81460. Det samme fungerer med venners mobilnummer, fordi applikasjonen knytter hvert telefonnummer til en bankkonto.

– Nordmenn elsker teknologi. Når vi har det, bruker vi det, sier Berit Svendsen. Ikke bare er hun ansvarlig for Vipps ekspansjon til nye markeder, men hun er også en av Norges mest kjente ledere. I årevis drev han den norske virksomheten i telekonsernet Telenor før han forlot selskapet etter en maktkamp. At han så startet med en ny oppstart som Vipps sier sitt om viktigheten av kontantløs teknologi i det skandinaviske landet. DNB, Norges største bank, utviklet Vipps, men nå kan kunder i over 100 regionale og nasjonale banker bruke appen. — Dette er den eneste måten å nå folk på, sier Svendsen.