«Konsekvens av Putins angrep»: NATO vedtar nye forsvarsplaner mot Russland

«Konsekvensen av Putins angrep»
NATO vedtar nye forsvarsplaner mot Russland

10.07.2023 19:27

Mer luftvern, mer artilleri, flere missilsystemer: Kort tid før NATO-møtet i Litauen blir medlemmene av militæralliansen enige om nye forsvarsplaner for å forberede et mulig russisk angrep. Tyskland spiller en dobbel rolle i vurderingene.

NATO-landene har blitt enige om nye planer for å slå tilbake mulige russiske angrep på Alliansens territorium. Dokumentene ble akseptert i en skriftlig prosedyre dagen før starten av toppmøtet i Litauen, slik DPA fikk vite fra flere diplomater. Avgjørelsen må bekreftes på nytt tirsdag av stats- og regjeringssjefene og deretter offisielt kunngjøres.

Forsvarsplanene, på til sammen over 4000 sider, beskriver i detalj hvordan kritiske steder i allianseområdet skal beskyttes av avskrekking og forsvares i en nødssituasjon. For dette er det også definert hvilke militære kapasiteter som trengs. I tillegg til land-, luft- og sjøstyrker er også cyber- og romkapasiteter inkludert. – Dette er en direkte konsekvens av Putins angrep på Ukraina, sa forsvarsminister Boris Pistorius nylig i Brussel om arbeidet med de nye planene. Dette er første gang på flere tiår at det er nye planer.

Ny kraftstruktur

Ifølge Pistorius tildeler planene Tyskland en dobbel oppgave. På den ene siden, som tilfellet var under den kalde krigen, på grunn av dens geografiske beliggenhet, vil det være det logistiske knutepunktet for overføring av tropper og utstyr, forklarte han. På den annen side vil ansvaret for østflanken bli overtatt og mer avskrekking og forsvarsevne vil bli gitt der. Akkurat som den tidligere forbundsrepublikken var i en utsatt posisjon på den østlige flanken før 1989, er de baltiske statene nå, sa Pistorius. Det er viktig at også de nå kan være sikre på at de allierte vil forsvare deres frihet og sikkerhet i en nødssituasjon.

I tillegg til mulige angrep fra Russland, ligger også trusler fra terrorgrupper til grunn for planene. Bakgrunnen er opplevelsen av terrornettverket al-Qaidas angrep mot USA 11. september 2001, men også presset fra land som Tyrkia, som gjentatte ganger må møte terrorhandlingene til partiets kurdiske arbeidere forbudt PKK. . At NATO nå må gjøre så mange endringer, skyldes i hovedsak at fokuset etter slutten av den kalde krigen skiftet fra allianseforsvar til krisehåndtering. Hovedmålet var å være godt forberedt for operasjoner på Balkan eller Midtøsten.

Planene skal gjennomføres ved hjelp av blant annet en ny forsvarsstruktur. På NATO-toppmøtet i fjor kunngjorde generalsekretær Jens Stoltenberg at 300.000 soldater måtte holdes i beredskap for mulige NATO-innplasseringer. Inntil nå var NRFs intervensjonsstyrke hovedsakelig beregnet på raske kriseoperasjoner innenfor NATO. Medlemsstatene stiller for tiden til rådighet rundt 40 000 soldater til dette formålet.

Mer avskrekking takket være konstant tilstedeværelse

Tyskland hadde allerede i fjor sagt at det ville gi en divisjon – rundt 15 000 soldater – for NATOs nye troppestruktur. I tillegg er rundt 65 fly og 20 skip samt støttestyrker og andre enheter for spesialoppgaver pantsatt. De nye forsvarsplanene legger opp til at enheter generelt vil forbli stasjonert i sine respektive hjemland, men vil bli tildelt bestemte land og territorier – for eksempel på NATOs østflanke. Ved behov overføres styrkene til sine respektive områder for å sikre deres beskyttelse der. I regioner som er spesielt utsatt, er det planlagt en mye større avskrekkende virkning ved permanent tilstedeværelse. Derfor ønsker Tyskland også å stasjonere rundt 4000 soldater permanent i Litauen.

Geografisk er NATO-området delt inn i tre regioner for planlegging:

• Den første strekker seg fra USA over Atlanterhavet til Island, Storbritannia og Norge
• Den andre inkluderer Europa nord for Alpene med Tyskland, Polen, Sentral- og Øst-Europa og inkludert de baltiske statene.
• Den tredje strekker seg over Middelhavet og Balkan til Svartehavsregionene med land som Romania og Bulgaria.

Ifølge informasjon fra alliansen er planleggingen hovedsakelig å forsvare seg mot et angrep av størrelsesorden det mot Ukraina. Det er også identifisert en rekke områder hvor Europa nå må gjøre mer. Ifølge hæren er det behov for flere tunge styrker som er i stand til å motstå hard kamp, ​​flere luftvernsystemer og mer langtrekkende artilleri- og missilsystemer. Det er også behov for investeringer i informasjons- og datastyringssystemer samt logistikk.

«Vi erkjente at vi faktisk igjen kunne bli møtt med en artikkel 5-situasjon der deler av NATOs territorium ville bli direkte angrepet,» sa en høytstående NATO-tjenestemann. Og krigen i Ukraina viste at det også kunne være et fullskala angrep rettet mot å ta kontroll over deler av NATOs territorium.