Katastrofen i Estland har blitt en statshemmelighet

I Tirsdagsavisen fortalte han Världen today om grunnlovsendringen som vil kriminalisere utlevering av «sensitiv og hemmelig informasjon i sammenheng med internasjonale samarbeid for å fremme fred og sikkerhet som Sverige deltar i».

En person som snakket i artikkelen var Anders Ulfvarson, en estisk ekspert og professor i skipsbyggingsteknologi ved Chalmers tekniska universitet i Gøteborg mellom 1983 og 2008.

Han er sterkt kritisk til loven, da han mener den vil ramme media.

I artikkelen fremhevet han årsakene til at Sverige, Estland og Finland ikke ønsket å se en revisjon av Estland-katastrofen.

Anders Ulfvarson mener faktisk at katastrofen har blitt en statshemmelighet mellom Russland, Sverige og NATO-land.

– Det er selvsagt ikke mulig å si med direkte bevis at det er en statshemmelighet mellom Russland, Sverige og NATO-land. Med omstendigheter og indirekte bevis kan de som dveler konkludere med at det er en hemmelig avtale om ikke å avsløre årsakene til katastrofen, forklare og beskrive at det er lett å demonstrere at mye av det som er dokumentert er en statshemmelighet og at de er involverte de væpnede styrkene.

– At land som Russland, Sverige og NATO er med er ingen hemmelighet i dag. Hvis vi tar i betraktning at tollvesenet anerkjenner smugling av militært utstyr og samtidig ser hvilken innsats Sverige har gjort siden starten og fortsetter å hindre normal utvinning av skip, kropper og nedgraving og skrogbunnskjuling, er konklusjonen at en mest sannsynlig har fremmed makt innflytelse over hemmeligheten.

Se Anders Ulfvarson at disse forholdene ikke kan bli en offentlig sannhet før statsmakten innrømmer dem.

– Det skjønner alle. I mange år fremover vil det være en hemmelighet hvis fulle detaljer er kjent for bare noen få utenfor militæret og Säpo. Publikum forblir uvitende i mange år fremover.

Lovforslagene legger også blant annet opp til at utenlandsspionasje, grov utenlandsspionasje og alvorlige uautoriserte stillinger med hemmelig informasjon basert på utenlandsspionasje innføres i grunnloven som informasjons- og påtalelovbrudd.

Ulfvarsson nevner marineingeniør Anders Björkman, som mener Estland ble senket på grunn av sabotasje med eksplosiver.

– Anders Björkman ønsker ikke å skille ut Russland uten noen form for terrorister. Men sabotasje krever mer teknologi enn vilkårlige terrorister har til rådighet. På den tiden hadde Russland fortsatt evnen til å true, til å bli tatt på alvor og til å gjennomføre trusselen, forklarer Lars Ulfvarson.

Ifølge Ulfvarson er det høyst sannsynlig at mye av materialet er klassifisert for å beskytte den svenske regjeringen og vårt forhold til fremmede makter.

Regjeringen ble, ifølge opplysninger journalist Henrik Evertsson publiserte i filmen Estland – oppdagelsen som forandrer alttruet.

I filmen intervjues en agent fra den britiske etterretningstjenesten MI6 som hevder at den russiske sikkerhetstjenesten advarte svenskene om transportene. Advarslene avsluttes med «stopp dette…eller annet».

– Hvis agenten er pålitelig, er det en klar advarsel. Med tanke på andre ting som siden er blitt kjent, er varselet troverdig, sier Anders Ulfvarson.

– Sverige ignorerte trusselen. Så noen varselskudd – torpedoer eller eksplosiver plassert – forsøkte trolig å tvinge skipet tilbake til Tallinn. Da den begrensede volden ble vedtatt, ble fartøyet funnet å være i så dårlig stand og så dårlig vedlikeholdt – vanntette dører åpne under bildekket – at hun sank.

Dette var nok ikke med vilje, mener Anders Ulfvarson, som mener en annen forklaring måtte til.

– En hjernetillit et sted innenfor NATO hjalp trolig vår daværende statsminister med å komme med en forklaring som gjaldt havarietterforskningen noen timer om morgenen. Allerede om morgenen 28. september 1994 fortalte den svenske statsministeren oss årsaken til katastrofen. Den egentlige grunnen ble da en statshemmelighet mellom Russland, Sverige og NATO-land, avslutter Anders Ulfvarson.

Per-Arne Håkansson, stortingsrepresentant (S) og en journalist, var involvert i etterforskningen av den nye spionloven som Riksdagen tar standpunkt til onsdag.

– Det er bred støtte blant riksdagens partier for viktigheten av å stramme inn lovverket i spørsmålet om spionasje da det påvirker Sveriges sikkerhet og samarbeid med internasjonale organisasjoner som EU og NATO, forklarer han og viser til at det kun er V og MP som er reservert, sier han.

– I etterforsknings- og forberedelsesprosessene som jeg alltid har deltatt i, har det vært en interesseavveining mellom det man kan kalle sensitivitet når det gjelder utenriksrelasjoner og rikets sikkerhet mot beskyttelsen for å overføre informasjon, fortsetter Per-Arne. Håkansson.

– En handling utgjør ikke et brudd på grunnloven dersom det er berettiget ut fra formålet og omstendighetene for øvrig. Med andre ord: Kritisk revisjonsjournalistikk må selvsagt også kunne drives i disse fagene i fremtiden. Utgangspunktet er, som vi også kan legge til, at ved tvil i rettspleien er orientering i denne typen spørsmål bedre fri enn undergraving.

Anders Ulfvarson mener årsakene til katastrofen i Estland er blitt en statshemmelighet mellom Russland, Sverige og NATO-land. Hvordan kommenterer du det?

– Det er vanskelig å komme inn på en enkeltsak. Det ble en diskusjon om loven og den gikk gjennom høringsrunder. En handling utgjør ikke en forbrytelse dersom formålet og andre forhold er forsvarlige. Dette er hva du kan fremheve.

– Det er ikke ment tilgang til kritisk journalistikk, loven gjelder for alle som gir informasjon til en fremmed makt. Det er en innstramming av lovbruddet som ligger til grunn for lovforslaget.

Ulfvarsons resonnement handler om at Russland skal stoppe NATO-smuglingen ved å sprenge fergen…

– Det må stå for Ulfvarsson. Du kan bygge forskjellige scenarier basert på forskjellige aspekter. Til syvende og sist er det opp til pressefrihetsjuryen å dømme. En professor i forfatningsrett ved Uppsala universitet sa til DN Debatt at journalister neppe vil bli anklaget for utenlandsspionasje. Det er ikke dette loven ønsker å oppnå.

Er kretsen av publisister kritisk, hvordan resonnerer du som journalist om kritikken deres?

– Bekymringen for selvsensur som de er opptatt av, må settes opp mot at formålet skal tas i betraktning ved en helhetsvurdering. De kan uttrykke bekymring basert på deres erfaringer, men hvis formålet er forsvarlig, utgjør det ikke en forbrytelse.

Per-Arne Håkansson sier at han som journalist ikke er bekymret.

– Nei, det vil jeg ikke påstå å være. Jeg ser at statene vi samarbeider med i ulike konstellasjoner har vært demokratiske stater med høy troverdighet. Derfor ser jeg ikke på dette som noe som undergraver pressefriheten. Målet er lettere å kunne dømme utenlandske spioner.