Å begynne å skrive boken var ingen lett avgjørelse.
– Jeg var redd for på en eller annen måte å gjenopplive denne mentale besettelsen, sier Karolina Ramqvist.
Fra en tidlig alder begynte hun, som bokjakten i Brød og melk, å koble mat med følelser. Hvis moren stekte pannekakene, betydde det at hun ble alene hjemme, og lukten av nybakte kanelsnurrer var et tydelig tegn på at bestemor og bestefar var på besøk. Mat ble en fast bestanddel i Karolina Ramqvists liv, et trygt sted hun ønsket seg.
– Jeg visste at jeg alltid ville spise, uansett hva som skjedde med meg, og da oppstår isolasjon når man ikke trenger å forholde seg til andre mennesker fordi man har en annen lojalitet.
Jeg har fått hjelp fra andre med lignende problemer
En forutsetning for å skrive boken var at han oppsøkte andre med lignende problemer som sine egne og får hjelp til å behandle sin egen spiseforstyrrelse. Samtalene gjorde at Karolina Ramqvist trengte å bryte et mønster hun hadde etablert i tidlig alder.
-Jeg vendte meg til mat veldig tidlig på samme måte som jeg senere skulle satse på å skrive. Det ga meg en slags beskyttelse fra verden.
I boken skriver Karolina Ramqvist at: «De sa at jeg måtte fortelle historien min fordi det er den eneste måten å bli kvitt den på».
– Jeg tror jeg er fri og var nok det før jeg skrev denne boken, kanskje var det også en forutsetning for at jeg kunne skrive den.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»