Kallas uttalte det under et virtuelt møte med sin norske kollega Jonas Gahr Støre onsdag, i løpet av samme uke som NATO-Russland utfolder seg i lys av en nylig russisk militær oppbygging på grensen til Israel og Ukraina.
Kallas sa: «Ukraina trenger vår fulle støtte mer enn noen gang – både politisk og militært.
«Denne uken er full av diplomatisk kommunikasjon, og vi vil se om Russland er klare til å lette på spenningene. For øyeblikket ser det ikke slik ut,» fortsatte statsministeren og la til at Estland og Norge, to NATO-medlemsland som grenser til Den russiske føderasjonen må også være forberedt på at Russland trapper opp sin holdning overfor Ukraina.
Den nåværende situasjonen er nettoresultatet av russisk vold og makt, bemerket Kallas, med Russland som okkuperer Krim, og det og kampene i Øst-Ukraina er ledsaget av andre trusler.
«Det er klart at vi under ingen omstendigheter vil gi etter for Russlands krav om å endre de underliggende prinsippene for europeisk sikkerhet,» understreket Kallas, ifølge en pressemelding fra regjeringskontoret.
«NATO forhandler ikke med Russland – det er dialog, og en forutsetning for enhver fremgang er en slutt på militær aggresjon og trusler fra Russland,» la hun til.
Kallas takket også Støre for landets defensive samarbeid.
«Vi setter stor pris på forsvarssamarbeidet med Norge og din tilstedeværelse i de baltiske og NATOs luftpolitikampgrupper i vår region,» sa hun.
Norge stilte med personell som et pansret infanterikompani den litauiske Enhanced Forward Presence (eFP) kampgruppen, tilsvarende NATO eFP-kampgruppen med base i Tapa, øst for Tallinn.
«Styrkingen av NATOs østflanke må fortsette i et akselerert tempo», fortsatte statsministeren. «Vi jobber hardt med dette og er i nær kontakt med alle våre allierte, inkludert USA.»
Russland har ikke noe å si om hvilke stater som kan eller ikke kan være NATO-medlemmer, la hun til, og oppsummerte tidligere kommentarer om saken.
Paret åpnet også opp om energikrisen. Kallas avviste den norske modellen for å gi støtte i sammenheng med skyhøye energipriser, med den begrunnelse at den var basert på statens eller kommunens fulle eierskap til produsentene.
—
Følg ERR-nyhetene på Facebook og Twitter og aldri gå glipp av en oppdatering!
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»