Økende splittelse mellom israelske militærsjefer og den sivile regjeringen over Gaza-krigen kom frem denne uken, og reiste spørsmål om hvordan Israel vil kjempe mot neste fase av krigen.
Skillet har gradvis utvidet seg i flere måneder, ettersom statsminister Benjamin Netanyahu og hans allierte til tider har sett ut til å anklage israelske sikkerhetstjenester for å ikke ha forhindret overraskelsesangrepet utført av Hamas 7. oktober. I det siste har militæret vært frustrert. av Netanyahu-regjeringens kamp for å opprettholde tjenestefritaket som ultraortodokse jøder nyter godt av, i en tid da israelske styrker går tom for damp.
Men det skarpeste og mest offentlige bruddet kom onsdag, med uvanlig bryske kommentarer fra de væpnede styrkenes sjeftalsmann, kontreadmiral Daniel Hagari, som gjenspeiler militærledernes frykt for at regjeringens manglende evne til å artikulere en visjon for et Gaza etter krigen kan kaste bort gevinstene som er oppnådd. . mot Hamas. «Hvis vi ikke tar med noe annet til Gaza, vil vi til slutt ha Hamas,» sa han i et intervju med Israels Channel 13.
«Hvem er noen andre, hva er dette?» spurte han. – Det er de politiske lederne som bestemmer. Men for å komme til en situasjon der vi faktisk svekker Hamas, det er veien å gå.»
Admiral Hagari så også ut til å kritisere Netanyahus ofte gjentatte oppfordring om «absolutt seier» over den palestinske væpnede gruppen. «Ideen om at det er mulig å ødelegge Hamas, for å få det til å forsvinne, er å kaste sand i offentligheten,» sa han.
Det førte til et raskt svar fra Netanyahus kontor, som sa at det israelske kabinettet hadde satt «ødeleggelsen av Hamas» militære og regjeringsevner» som et av krigens mål, og at den israelske hæren «selvfølgelig var forpliktet i denne retningen». .
Mr. Netanyahu, som ikke er fremmed for politisk konflikt, kjemper på flere fronter, og feider offentlig med medlemmer av sitt eget parti, med ledere av andre partier i hans regjeringskoalisjon og med Biden-administrasjonen. Men gapet mellom opinionen og militære ledere er spesielt sterkt midt i press for enhet i krigstid.
– Det er stor mangel på tillit. Hæren tror ikke lenger på politiske ledere, og noen partier tror ikke lenger på hæren, sa Gadi Shamni, en pensjonert israelsk general. «Militæret ser en mangel på omfattende strategi, et økende skille med USA og oppfordring til hat mot sine befal. »
Høyre-ekstreme medlemmer av Netanyahus kabinett har insistert på å fortsette den omfattende krigen mot Hamas, og statsministeren har ikke gitt noen offentlig indikasjon på at han er villig til å gi opp. Da hæren denne uken introduserte en kamppause på dagtid langs en nøkkelveikorridor for å tillate økt bistandsdistribusjon i det sørlige Gaza, indikerte Mr. Netanyahu først at endringen hadde blitt utført uten hans viten – selv om han ikke tok noen grep for å reversere den. , enten.
Det israelske militæret sa onsdag at det lettet noen krigstidsrestriksjoner på israelske samfunn nær Gaza og var nær ved å beseire Hamas-styrker i Rafah, to forslag som tyder på at israelske befal vurderer en viss ro i kampene.
Siden angrepet 7. oktober, som Israel sier drepte rundt 1200 mennesker og tok rundt 250 gisler, har det dukket opp rikelig med bevis på at israelske tjenestemenn visste om Hamas» planer for operasjonen, men ikke klarte å gjøre det på alvor. Mr. Netanyahu oppmuntret også avtaler med Hamas for å «kjøpe ro» i Gaza med kontanter, israelske arbeidstillatelser og infrastrukturprosjekter, en strategi som ikke har klart å forhindre Hamas-angrepet.
Herzi Halevi, den israelske militærstabssjefen, sa at han godtok et visst ansvar for feilen; Mr. Netanyahu har ennå ikke gjort det utvetydig. Statsministeren og hans allierte har sagt at tildelingen av ansvar må vente til etter krigen, mens de noen ganger legger skylden på Israels sikkerhetsetablissement.
Og det israelske militæret har støttet å verve flere ultraortodokse soldater, med henvisning til behovet for flere vernepliktige for å drive krigsinnsatsen. Men under press fra sine ultraortodokse koalisjonspartnere, har Netanyahu tatt skritt for å sikre at samfunnets langvarige fritak fra militærtjeneste forblir uendret.
Men det israelske militærets viktigste bekymring, sier analytikere, er å sikre at hardt tilvinnede taktiske gevinster mot Hamas, som har styrt Gaza siden 2007, ikke er forgjeves. For dette, sa admiral Hagari, måtte det finnes et alternativ til Hamas i Gaza.
Foreløpig har Netanyahu forsøkt å unngå å ta en beslutning om hvordan han skal styre enklaven etter at kampene er over. USA og andre allierte har sagt at de palestinske myndighetene, som fører tilsyn med deler av den okkuperte Vestbredden, til syvende og sist bør ta kontroll over Gaza, mens høyreekstreme koalisjonspartnere hvor den politiske overlevelsen avhenger av Mr. Netanyahu støtter permanent israelsk styre i Gaza.
Som et resultat av dette, motvirket av konkurrerende press, har Netanyahu stort sett sagt nei. Han utelukket både en palestinsk myndighetsadministrasjon og nye israelske bosetninger i Gaza, og lovte å fortsette angrepet til Hamas er ødelagt. Han har ikke sagt så mye om hvem som til slutt skal ta ansvaret for enklavens 2,2 millioner innbyggere.
General Shamni sa at admiral Hagaris uttalelser virket rettet mot å presse Netanyahu til å ta et standpunkt. «Du må bestemme deg, fortell oss hva du vil,» sa general Shamni. «Du vil ikke ha de palestinske myndighetene, ok. Fortell oss i stedet hva du ønsker. En militær administrasjon? De sier ikke så mye engang.
«Regjeringen som helhet har ingen posisjon,» la han til.
Yoav Gallant, Israels forsvarsminister, sa i forrige måned at Mr. Netanyahus manglende evne til å ta et klart valg førte Israel ubønnhørlig mot to lite attraktive utfall: enten israelsk militærstyre i Gaza eller tilbakeføring av Hamas ved makten.
«Vi vil betale i blod og mange ofre, uten grunn, så vel som en høy økonomisk pris,» sa Gallant i en TV-tale.
I mellomtiden står palestinere i Gaza overfor økende lovløshet. Det er ikke noe politi for å håndheve lov og orden, og offentlige tjenester som søppelinnsamling eksisterer knapt. I det sørlige Gaza er tusenvis av tonn humanitær hjelp blokkert på Gaza-siden av den viktigste israelske grenseovergangen fordi hjelpeorganisasjoner sier det er for farlig å distribuere varene.
Israelske militærledere frykter i økende grad at de vil bli bedt om å bære den byrden, sa Amir Avivi, en pensjonert israelsk brigadegeneral som leder et haukisk forum av tidligere sikkerhetstjenestemenn. «Dette er det siste de ønsker,» sa general Avivi, selv om han personlig støtter langsiktig israelsk kontroll over regionen.
Noen mener krigens mål har blitt oppnådd så mye som mulig og er ivrige etter å avslutte kampanjen i Gaza og fokusere på økende spenninger med Hizbollah, den libanesiske væpnede gruppen, sa general Avivi.
Selv før krigen så Mr. Netanyahus regjering, bestående av ultraortodokse partier og religiøse nasjonalister, ikke alltid øye til øye med landets forsvarsetablissement. Tusenvis av israelske reservister kunngjorde i fjor at de ikke ville melde seg frivillig til å protestere mot Netanyahus plan for å svekke landets rettssystem.
Disse gapene ser ut til å ha økt ytterligere de siste månedene.
Overfor en frist pålagt av Israels høyesterett, introduserte Mr. Netanyahus koalisjon et lovforslag for å etablere en langvarig fritak fra militærtjeneste for ultraortodokse jøder. Praksisen har lenge utløst harme blant mye av landets jødiske befolkning, som bærer byrden med verneplikten.
Nå, etter at hundretusener av israelere ble innkalt til nødreservetjeneste og hundrevis døde i kampene i Gaza, har grepet utløst ny raseri. Tidligere denne måneden gikk general Halevi, Israels militære stabssjef, inn i kampen og sa at det var «et klart behov» for å rekruttere flere ultraortodokse soldater.
«Hver bataljon vi oppretter, en ultraortodoks bataljon, reduserer behovet for utplassering av flere tusen reservister gjennom vernepliktige,» sa general Halevi i en uttalelse. «Og det er nå et klart behov, og det er grunnen til at vi sterkt oppfordrer det og vi ønsker å gjøre det riktig.»
John Reiss, Myra Noveck Og Rawan Sheikh Ahmad rapporter bidro.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»