Det var en vakker ettermiddag i juli at Norge gjennomgikk lidelsen under sin verste tragedie siden andre verdenskrig. En mann plantet en bombe i en bygning i Oslo og drepte åtte mennesker. Samme dag myrdet han hensynsløst 69 andre mennesker, for det meste tenåringsgutter og -jenter. Vestlige medier og anti-islam-eksperter har skiftet til høygir, og peker på en muslimsk og jihadistisk forbindelse. Mange har sitert mye fra Bruce Bawers bok «While Europe Slept: How Radical Islam is Destroying the West from Within».
Han skjønte snart at angriperen var Anders Breivik, en nordmann med blå øyne og blondt hår. Han var også en selverklært kristen ekstremist. Uten et snev av anger sa Breivik til retten at handlingen hans var «nødvendig» for å redde Europa fra «muslimisering». Han ble erklært en «ensom ulv», Vestens eufemisme for alle ikke-muslimske terrorister, og dømt til fengsel.
En New York Times-artikkel beskrev hans fengselsforhold som «en treromssuite med tredemølle, kjøleskap, DVD-spiller, PlayStation, skrivebord med skrivemaskin og tilgang til TV, radio og aviser»; et stekende skrik fra det Guardian kalte «de evige fangene» som ble torturert hensynsløst og forble fengslet i Guantanamo i flere tiår uten noen gang å bli siktet.
Faktorene som påvirket Breiviks terror var de han kalte «ekspertene i islams krig mot Vesten». Robert Spencer, en islamofobisk person og hans blogg Jihad Watch, ble nevnt 162 ganger i Breiviks 1500 sider lange manifest. Pamela Gellers anti-islamblogg, Atlas Shrugs, har blitt nevnt 12 ganger. Terrorismeekspert Marc Sageman hadde rett når han sa: «Akkurat som religiøs ekstremisme er infrastrukturen som al-Qaida dukket opp fra, er skriftene til disse anti-muslimske desinformasjonsekspertene infrastrukturen som Breivik(e) kom ut fra».
Etter 9/11 har salgsargumentet for islamofobi vært å knytte islam til terrorisme. Ingen muslimsk regjering, dominerende gruppe eller muslimsk masse har støttet noen form for terrorisme av noen. Til tross for dette etablerte faktum, har USA og Europa sett en spredning av godt finansierte anti-islamske individer og grupper som dukker opp og etablerer seg for politisk eller økonomisk vinning. I følge Fear Inc, en rapport fra Center for American Progress, «promoterer et nettverk av desinformasjonseksperter aktivt islamofobi i Amerika.» Islamofobi har blitt en industri med mange millioner dollar.
Mainstreamingen av islamofobi ble tydelig da Donald Trump gjorde denne fortellingen til en av hovedpilarene i sin kampanjestrategi og beviste dens «utbytte» ved å lande Det ovale kontoret. Denne ekstremt farlige strategien har blitt etterlignet av en rekke verdensledere, fremst blant dem Indias nemesis Narendra Modi og Frankrikes Emanuel Macron. Dette har ført til at den muslimske minoriteten i disse landene er det primære målet og syndebukken i tider med politisk og økonomisk krise.
Den islamofobiske bølgen som har overbelastet muslimer med terrorisme, har blitt carte blanche for Modi å myrde, torturere og terrorisere de uheldige i det okkuperte Kashmir og India. Det medskyldige Vesten, forkjemper for selektiv moral, forblir en stum tilskuer. Modi-Macron-duoen har forbudt hijab i sine respektive land. Det åpenbare hykleriet så en fersk utgave av Vogue France med et bilde med Julia Fox iført et svart hodeskjerf med en skrikende bildetekst «Yes to the headscarf». Det burde ha stått skikkelig «Ja til skjerfet, forutsatt at du ikke er muslim».
Macron hadde tidligere sagt at «islam er en religion i krise over hele verden i dag». I en siste vri har Frankrike annonsert at de vil være vertskap for det første toppmøtet til Forum de l’islam. Vestlige medieoverskrifter beskrev det som «Macron-regjeringen søker å omforme islam i Frankrike» og «…søker å gi islam en makeover i fransk stil». Det er nettopp dette som gir gjenklang hos aktivister og fanger mange i deres sak; en destruktiv sirkel som må unngås for enhver pris.
Det er fem millioner muslimer i Frankrike, den største muslimske minoriteten i et europeisk land. Antall islamofobiske hendelser i Frankrike har økt kraftig. Ifølge National Observatory of Islamophobia var det 235 angrep mot muslimer i Frankrike i 2020, opp 53 % fra 154 året før; angrep på moskeer økte med 35 % samme år. En global koalisjon av 25 frivillige organisasjoner har bedt EU-kommisjonen om å undersøke Frankrike for dets statsstøttede støtte til islamofobi.
Frankrike har, i likhet med India, blitt gissel for denne splittende nasjonalismen. De siste tiårene er mannen bak denne impulsen i Frankrike Renaud Camus, en 71 år gammel romanforfatter. Han bor på Château de Plieux, et befestet slott, og er forfatteren av «The Great Replacement». Han bekjenner at «den store erstatningen er veldig enkel, innfødte hvite europeere blir kolonisert omvendt av svarte og brune innvandrere». Dette spillet appellerte til Macron og hans politiske motstander Jean-Marie Le Pen fra det høyreekstreme partiet National Rally. De to prøver å overgå hverandre for politisk vinning.
Christchurch-våpenmannen Brenton Tarrant, som myrdet 51 muslimske tilbedere, innrømmet at han var inspirert av Renaud Camus; slik er den destruktive kraften til disse islamofobe teoriene. I følge Thomas Hammarberg, tidligere EU-kommissær for menneskerettigheter, er «islamofobi et symptom på oppløsningen av menneskelige verdier». Denne definisjonen må aksepteres av verdens ledere som ved å fremme en anti-islamsk fortelling gjør islamofobi til statspolitikk. En ekstremt farlig trend, dens uhyre destruktive konsekvenser forblir ukontrollert og ignorert.
Den beste måten å bekjempe islamofobi er absolutt ikke å skape blodbad og kaos, men som statsminister Imran Khan med rette påpekte, en enhetlig, fokusert og meningsfull respons. Nylige uttalelser i denne forbindelse fra Russlands president Putin og Canadas statsminister Trudeau er et klokt og velkomment skritt som bør etterlignes i bokstav og ånd av andre verdensledere. Det er avgjørende å fremme inkludering og samhold mellom nasjoner og samfunn. Og det er fortsatt den eneste måten å motvirke terrorismens onde svøpe som rammer hele verden på tvers av religiøse skillelinjer.
Forfatteren er en uavhengig bidragsyter. Han kan nås på:
miradnanaziz@gmail.com
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»