Et ungt fritt individ og et individ med barn kan aldri helt se hverandres liv og møter. Det barnefrie livet kommer til kort på et betydelig aspekt som jeg ikke ville vært foruten.
Det har i det siste vært en samtale om hvorvidt en anledning med barn faktisk er en anledning eller bare en arbeidsleir.
Noen få bevisst barnløse individer har likeledes slengt seg på banen og sagt at vi foresatte gråter overdrevent. Hver gang vi har bestemt oss for å bære barn til verden, bør vi være takknemlige og roe ned. Ungdom ber ikke om å bli unnfanget, og i etterkant skal vi ikke si noe negativt.
Det er imidlertid ganske vanskelig.
Jeg har vært involvert i klager i 17 år. Jeg har vært på ferie med ungdom en stund, de siste fem alene. Det har også vært et stadig økende antall barn.
For en god stund tilbake var jeg på ferie med tre, i fjor med fire og i år med fem
barn. I år har den eldste med seg sin bedre halvdel. Det er usedvanlig behagelig og et bevis på at du ikke har reist uendelig – skikkene formidles videre. En flott partner av meg sa til meg på siste skoledag: «Husk, Sanna, at en anledning med barn ikke er en anledning , det er rett og slett en forandring.»
Det er faktisk en forandring – en ekstremt overordnet ganske usedvanlig slitsom en. Jeg komponerer dette på hytta et sted nede i den finske bakskogen. Jeg personlig har reist hit fra rundt 1985. Etter at jeg fikk ungdommer, har jeg tatt dem med hit hvert midten av året – selv etter at jeg ble sluppet og alt viste seg å være seriøst krevende, siden alt fra ingensteds forble på meg.
Jeg leste en gang at noe av det vi opplever, uansett hvor viktig det er som mennesker, kan være følelsen av å overføre kultur, verdier, skikker og for min situasjon: språk. Anledninger er en utrolig sjanse har muligheten til å være en kulturbærer.
Vår årlige anledning i enorme mengder innsjøer er en genuin anstrengelse for meg som aleneforelder, både økonomisk og energisk, men fyttarakkern som det er verdt innsatsen.
Mens jeg komponerer dette, fører senioren vann til badstuen og de midterste kutter ved. Noe sånt som ett år hviler i arkmaterialet som moren min fikk i den statlige finske «foreldrebunten» som alle finske mødre får når de venter på en ungdom.
Å ankomme har helt klart kostet, som alt med barn gjør. Det var en lang og opprivende utflukt på 10 timer. Det var tog og kjøretøy og lang kø på Gardermoen. Vi byttet transportmetode flere ganger ut og fra Lillehammer til Hirvensalmi. Ikke spesielt gøy med en ettåring!
Dessuten vet hver enkelt som har mange barn hvordan tusenlappene flyr av gårde ved å dra hjemmefra. Jeg har en måned til måned fast kjøretøyavledning til en ferierekord for å oppnå dette hver sen vår – men jeg starter med en
Mastercard på mindre i august.
Det er også dette de barnløse ofte ikke har den tåkete idéen om – ikke med den begrunnelse at de er idiotiske, men siden de ikke har erfaringen: Det er forvirrende å ha ungdommer.
Det er vanvittig slitsomt samtidig som det er helt genialt. Å få barn er som å leve med en egoistisk medskyldig, det er paradis og pokker, og det kan endre seg raskt mellom de to.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»