Du ber om at alle tiltak knyttet til energi og klimaendringer implementeres på en tilgjengelig og sosialt akseptabel måte. Men er ikke atferdsendringer vanskelig uten å påvirke lommeboken din? Må ikke effektiv klimavern gjøre vondt noen ganger?
Vi kunne nå diskutere lenge om det virkelig skulle gjøre vondt. Jeg tror innbyggerne har vært stille lenge de siste årene, tenk bare på EEG-tillegget. Men også her har det på et tidspunkt kommet til et punkt hvor kundene sier at nok er nok. Det avgjørende målet fra et klimasynspunkt er å redusere CO2-utslippene. Men det utgjør en stor forskjell om jeg går dit nå og sier at jeg skal installere et veldig moderne varmesystem eller at jeg må pusse opp hele leiligheten min. Sistnevnte kan være svært kostbart og betaler seg ofte tilbake etter mer enn 20 år. Til syvende og sist er tonnevis spart CO2 en av de lavest mulige kostnadene, og å bytte for eksempel fra en gammel oljefyr til en toppmoderne og effektiv gasskondenserende kjele har åpenbare fordeler.
Vil det derfor være nødvendig å stille betydelige tilleggsmidler tilgjengelig for å fremme energirenovering og CO2-besparelser i byggesektoren?
Kostnadene ved energirenovering – spesielt av større bygg – er allerede betydelige. Å fokusere mye penger på dette og ignorere andre alternativer for å redusere CO2 som er mye raskere, billigere og mer effektive er ikke en smart tilnærming.
CCS – CO2-fangst og -lagring – opplever et comeback i enkelte land, men teknologien har aldri hatt en sjanse i Tyskland. Tror du det kan være annerledes?
Fra min erfaring som ingeniør finner jeg det svært lite sannsynlig at CCS vil ha en sjanse i Tyskland i dag. Men det taler ikke mot denne teknologien i sin helhet. Det kan godt tenkes at karbonfangst og -lagring skjer i Norge og at vi tilføres klimanøytralt hydrogen.
Hvordan ser du på samspillet mellom gassnettet og varmenettet i praksis? Hvor viktig er den nasjonale innføringen av kommunal varmeplanlegging, som er gjenstand for koalisjonsavtalen og allerede eksisterer i delstater som Baden-Württemberg?
Ideen om kommunal varmeplanlegging på nasjonalt nivå er absolutt velkommen når det gjelder tilnærming. Hvem, om ikke kommunene og deres kommunale brukere, kjenner den lokale situasjonen bedre.
Vi må differensiere når det gjelder varmeforsyning. Så se hvor vi har gassnett som kan og bør gjøres om til klimanøytral gass. Og avhengig av beliggenhet har vi noen ganger fjernvarmenett som kan bygges ut eller bygges ut. Spesielt i nybyggsektoren vil vi helt sikkert se flere varmepumper i fremtiden. Men dette er ikke en konkurranse, du må se det situasjonsbestemt på stedet og i samarbeid. Også dette er nå erkjent. Det handler ikke engang om å juridisk etablere teknologitypene, verken når det gjelder statlig eller føderal politikk. En verktøykasse med løsninger åpen for all teknologi skal gjøres tilgjengelig for kommunene. Uansett avhenger lønnsomheten i den lokale varmeforsyningen mye av hvor høye investeringene er i infrastruktur, altså nettene.
Hva bør den nye regjeringen gjøre for å fremme nødvendige investeringer i distribusjonsnett? Regulatoren tok nylig beslutningen om å sette nettverksavkastning.
Betydningen av distribusjonsnettverk har så langt ikke vært tilstrekkelig anerkjent i politikken, verken på nasjonalt eller europeisk nivå. Og reduksjonen i egenkapitalrentabiliteten de siste årene er langt fra tilfredsstillende. Det er stor risiko for å tro at regulering vil føre til billigere priser på strøm og gass. Men ser man på de siste 15 årene er det absolutt ingen sammenheng mellom nivået på aksjerenten og utviklingen i energiprisene.
Men det er viktig at distribusjonsnettverkets rolle i forbindelse med energiomstillingen er tilstrekkelig anerkjent. Det er noen selskaper som nå har saksøkt Federal Network Agencys siste beslutning om å fastsette aksjerenten for Düsseldorf Higher Regional Court. Det samme gjør vi i Thüga, sammen med 50 kommunale selskaper fra vårt konsern. Hvorfor vi ikke vil nå målene for energiomstillingen bare ved å justere avkastningen av nettet ned: Dette bør være tydelig ikke bare for politikere, men også for advokater i domstolene. Federal Network Agency har så langt primært hatt som mål eller oppgave å holde kostnadene så lave som mulig gjennom aksjerenten. Men veien videre når det gjelder investeringer og behov for distribusjonsnett er noe glemt.
Så du og 50 selskaper i Thüga-gruppen anla søksmål mot EKZ-definisjonen av Federal Network Agency?
I midten av desember anla vi saken til Thügas partnerselskaper i Düsseldorf Higher Regional Court. Jeg vet ikke om vi vil lykkes. Men vi reagerte veldig tydelig.
Ved denne anledningen en forespørsel om den juridiske tvisten mellom Thüga om tilbakekjøp av Drewag med Dresden energiforening. Du er her i en rettssak for minst 80 millioner euro. Stole på at det bør være et utenrettslig forlik i begge parters interesse. Er du optimistisk på at dette kan oppnås?
Vennligst forstå at jeg ikke kan kommentere i detalj om den nåværende statusen for den pågående saksgangen. Personlig synes jeg det er synd at vi ikke kan fortsette vårt gode samarbeid med våre kolleger i Dresden. Dessverre har lokalpolitikerne besluttet å kjøpe tilbake aksjene, noe som må aksepteres. Slikt tilbakekjøp skal imidlertid skje etter avtalte regler. Vi håper det blir funnet en fornuftig løsning på mellomlang sikt. Det er viktig for oss å komme ut av denne deltakelsen på en rettferdig og forståelig måte, til den prisen relasjonen også setter.
Du sa på mellomlang sikt, hva betyr det?
Hele prosessen har pågått i rundt to år. Og jeg håper veldig at det ikke går lang tid før vi kommer med en endelig løsning. Men for meg er det ikke viktig hvor fort det går, men at vi får et rettferdig resultat.
Intervjuet ble utført av Klaus Hinkel og Hans-Christoph Neidlein
Mer informasjon i januarutgaven av ZfK, som slippes 10. januar. Du kan registrere deg her.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»