I disse landene er det kvinnelige statsoverhoder

Mens Marine Le Pen allerede var satt til å ta over regjeringssaker i Frankrike, ledes nå et stort land i Sør-Europa av en kvinne for første gang. Høyreekstremisten Giorgia Meloni kan styre de nesten 60 millioner italienerne med absolutt flertall i fremtiden. Bare dager tidligere hadde konservative Liz Truss trukket seg fra statlig virksomhet i Storbritannia. Etter all sannsynlighet vil mer enn 66 millioner briter igjen få et mannlig statsoverhode.

Det redaksjonelle nettverket Tyskland (RND) har evaluert funksjonstidene til alle fungerende regjeringssjefer i utviklede demokratier siden år 2000 og har plottet de viktigste nøkkeltallene for disse regjeringsfasene i grafer.

Kvinnelige statsoverhoder har en lang tradisjon i Nord-Europa

I noen skandinaviske og baltiske land har velgerne gjentatte ganger valgt kvinner til det høyeste offentlige embetet. I Finland sitter for eksempel verdens yngste statsminister, Sanna Marin, 36, ved makten. I Danmark kom Mette Frederiksen til makten i 2019, etter at Helle Thorning-Schmidt allerede hadde vært president der fra 2011 til 2015. Kvinner styrer i dag også i Sverige, Island, Estland og Litauen. Etter Margaret Thatcher og Theresa May har Storbritannia fått et statsoverhode for tredje gang. Men Liz Truss» periode tok slutt før den virkelig begynte. Følgende animasjon viser utviklingen i Europa siden år 2000.

Hvis du blar nedover tidslinjen, kan du se en fase med mange røde områder. I løpet av denne fasen overlappet styret til kansler Angela Merkel styret til hennes kolleger Theresa May fra Storbritannia og Beata Szydło fra Polen. Med kvinner ved makten også i Danmark og Norge samtidig, så det i en kort periode i 2016 ut til at kvinner ville sette tonen i Europa.

Men da Boris Johnson og senere Olaf Scholz tok over i Tyskland, sto menn igjen ved roret nesten overalt. Den siste utviklingen flytter vekten politisk, men knapt merkbart i kjønnsspørsmålet: Storbritannia blir blått igjen, mens Italia blir rødt for første gang. Dette betyr at omtrent 11,5 % av befolkningen i utviklede demokratier ledes av en kvinne.

Tabellen nedenfor viser hvordan plattformen til Giorgia Melonis parti Fratelli d’Italia er sammenlignet med partiene til andre statsoverhoder. ParlGov-prosjektet plasserte politisk alle partier i vestlige demokratier i et poengsystem. Skalaen går fra pro-statlig til venstre til ikke-statlig til høyre, og fra en liberal lederstil i bunnen til en autoritær lederstil på toppen.

Poengverdier mellom 0 og 10 tilsvarer gjennomsnittlig vurdering av ekspertene. Denne metoden presenterer imidlertid også en vaghet: Hvis partene har endret program de siste årene, gjenspeiles ikke retningsendringen i dataene for øyeblikket. Dessuten tas det ikke med i betraktningen om regjeringssjefene representerer posisjoner som er forskjellige fra partiets.

Meloni opprettholder en autoritativ stil

Likevel tillater oversikten en tilnærming av virkeligheten. Ifølge eksperter rangerer Meloni på toppen av skalaen for autoritære ledere, litt over den tidligere polske statsministeren Beata Szydło. Ifølge eksperter er det bare Norge og Canada som har flere autoritære partier i spissen for staten. Avstandsmessig fra staten ligger Meloni i midten, med litt nærmere markedet enn staten.

Kvinnelige statsoverhoder er fordelt i koordinatsystemet på samme måte som sine mannlige kolleger. Gjennomsnittsverdiene på de to skalaene er neppe forskjellig mellom kjønnene. Av de sittende statsoverhodene er den som er fjernest fra Melonis autoritære stil, Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir, som har sittet ved makten siden 2017. Sosialdemokraten var verdens første åpent homofile regjeringssjef.

Bare Erdoğan har vært ved makten lenger enn Merkel

Blant kvinnene er Angela Merkel den eldste på vervet. New Zealands Jacinda Ardern har den lengste perioden av noen nåværende statsoverhode, på 4,9 år. Tar vi bare hensyn til statsoverhodene som tiltrådte etter 2000, har Recep Tayyip Erdoğan det lengste mandatet med mer enn 19,5 år. Den tyrkiske presidenten begrenser imidlertid demokratiske institusjoner og undertrykker opposisjonen.

I mars i år beregnet IPU (Inter-Parliamentary Union), en global organisasjon av nasjonale parlamenter, at kvinnelige regjeringssjefer, inkludert ikke-demokratiske stater, utgjør rundt seks prosent globalt. Utenfor Europa har for eksempel Bangladesh, Barbados, Gabon og Togo en kvinne som statsoverhode.

I USA var Kamala Harris den første kvinnen som ble visepresident i 2020. Andelen kvinnelige statsråder vil være rundt 22 % i 2022, bare litt flere enn året før. Andelen kvinnelige parlamentarikere økte også litt til 25,5 %. Den europeiske union teller ikke som en stat og er derfor ikke inkludert i disse tallene. Men EU-kommisjonen ledes av en kvinne, president Ursula von der Leyen.