Hvordan et pressekupongsystem kunne revitalisere amerikansk journalistikk

I mai 1864midt i borgerkrigen, avskaffelsesforkjemperen William Lloyd Garrison skrev i sin antislaveri-publikasjon frigjøreren:

«For min del, når jeg husker vanskelighetene han gjennomgikk…at han uttrykte sitt oppriktige ønske om total avskaffelse av slaveriet… føler jeg meg ikke disponert, for min del, til å benytte denne muligheten, eller noen anledning, til å si noe veldig hardt mot Abraham Lincoln.

Garrisons pro-Lincoln-holdning ble støttet av et statlig journalistikkstipend – en redusert portosats som U.S. Postal Service ga til avisene på den tiden. de Frigjører

var ikke den eneste, for alle aviser kunne nyte godt av dette offentlige tilskuddet. Andre aviser som argumenterte for slutten på slaveriet, som Frederick Douglass Nordstjernen, også brukt dette fellesgodet. Arbeidsaviser kom også til gode, og publikasjoner som Mekanikers frie presse brukt tilskuddet, sammen med annonse- og abonnementsinntekter, til advokat
for slutt på barnearbeid, en rettferdig lønn og universell utdanning for hvert barn.

I dag får ikke den amerikanske nyhetsbransjen mye offentlig støtte. Posttilskuddet til tidsskrifter var sterkt redusert det siste århundret, og andre former for offentlige subsidier har ikke holdt tritt. For å støtte amerikansk journalistikk, bør lovgivere ta en ny tilnærming – gi amerikanske innbyggere kuponger for å direkte finansiere mediene de velger.

USA er en uteligger
mellom demokratier hvor lite
vi bruker til å finansiere offentlige medier: ca $3 per person per år, langt mindre enn land som Tyskland ($142), Norge ($111) og Japan ($53).

Andre demokratiske land har bestemt at journalistikk skal motta offentlige tilskudd, blant annet fordi journalistikk er en ?«god informasjon», og det er derfor vanskelig
markedsmekanismer alene for å opprettholde høye nivåer av journalistikk. En person som leser en historie vet vanligvis ikke hvilken verdi en artikkel vil ha for dem før den er lest, og når den først er lest er det lite insentiv til å betale for den. Dette er grunnleggende hindringer for informasjonsprising og de gjør informasjonsmarkedene ineffektive. Disse markedssviktene får media til å prioritere historier som maksimerer klikk og engasjement – ​​nedtoning av historier som tjener til å informere folk om samfunnet deres, og i stedet fokusere på underholdning og viralitet.

Problemer med en markedsdrevet journalistikkindustri har spilt inn i nedgangen av lokale nyheter i Amerika. En av hovedårsakene til denne nedgangen er at i fravær av offentlige subsidier har amerikanske nyheter i flere tiår vært avhengige av Annonsen. Rubrikkannonser, en gang en viktig driver for lokale avisinntekter, har nesten blitt eliminert av Internett. Og i dag selger teknologiselskaper som Google og Facebook annonser som vises på digitale nyhetssider, redusere utgiveres evne til å dra nytte av direktesalg til annonsører.

For å styrke amerikansk journalistikk bør vi subsidiere nyhetskanaler på måter som lar dem redusere avhengigheten av klikk og reklame. Et av elementene i US House-versjonen av president Joe Bidens Build Back Better Act er en skattefradrag for å støtte lokale medier. Det ville vært en flott start, selv om lovforslaget nå har stoppet opp i kongressen. Imidlertid ser det ikke ut til at skattefradrag alene vil øke mangfoldet i journalistikken, redusere bedriftskonsolidering i nyhetsbransjen og anspore til etableringen av nye medier.

Det finnes et alternativ. Et annet system for offentlig finansiering — a nyhetskupongsystem— kunne både støtte nye og diversifiserte utsalgssteder og samtidig gjenoppbygge eksisterende lokale informasjonskilder.

Gi innbyggerne mulighet til å støtte lokale nyheter

Under et informasjonskupongsystem vil innbyggerne motta flere ?«kuponger» som kan gis til lokale nyhetskanaler i bytte mot abonnement. Regjeringen ville da betale media direkte for verdien av kupongen. Forslag om nyhetskuponger for å støtte journalistikk i USA ble diskutert under nesten 20 årselv om de ennå ikke er implementert.

Men nå har vi nye bevis på at kupongsystemer kan fungere godt for å allokere offentlige midler for å møte behovene til en stor gruppe forskjellige innbyggere. I 2015, har byen Seattle lansert et program for demokratikuponger for offentlig kampanjefinansiering, der hver innbygger mottar kuponger som de kan gi til kandidaten etter eget valg, og byen betaler deretter kandidaten verdien av kupongen. Siden programmets begynnelse har Seattle sett en økning i antall og mangfold – når det gjelder inntekt, rase og alder – av byens innbyggere som deltar i finansieringskandidater til lokale kontorer. Og kupongsystemet er nå en viktig del av politiske kampanjer. I år brukte seks av åtte byomfattende kandidater i Seattles stortingsvalg kuponger, og de to borgermesterkandidatene nådde begge den maksimale $400,000 innsamlingsgrense.

Denne typen informasjonskupongprogram er perfekt egnet til å implementeres på statlig nivå. Ettersom amerikanske nyheter har blitt konsentrert i hendene på færre nasjonale medier, får statlige saker mindre oppmerksomhet og kandidater på statlig nivå har mindre lokal plattform. Stater som implementerer et nyhetskupongprogram vil ikke bare stimulere lokal journalistikk, men også tillate lokale medier å gjøre mer av sin egen rapportering og analyse av føderale spørsmål.

Oppmuntre til mangfold og åpenhet på salgssteder

Et kupongsystem har fordelen av å være innholdsnøytralt – innbyggerne, ikke regjeringer eller politikere, bestemmer hvem som mottar finansieringen. Et bilagssystem kan derfor inneholde en vid definisjon av hva som er media. (Slik definisjoninvolverer utsalgssteder som ?«publisere originalt innhold relatert til nyheter og aktuelle saker», sørget for i det føderale lovforslaget.)

Et slikt system kan utformes for å oppmuntre til distribusjon av kuponger i ulike publikasjoner og samtidig støtte eksisterende og nye utsalgssteder. Et tak kan settes på antall kuponger et enkelt utsalgssted kan motta, og hver innbygger kan motta et visst antall kuponger, som hver må gå til forskjellige utsalgssteder. Bestemmelser som disse vil bidra til å sikre at kuponger blir distribuert mellom utsalgssteder og ikke bare akkumulert av mediebransjens giganter.

Et kupongsystem kan også bidra til å sikre at innbyggerne får tilgang til informasjonen de trenger for å bestemme hvilke medier de skal støtte. Identiteten til personen som kontrollerer et medium må være transparent. En kupongordning kan kreve, som en betingelse for å motta voucher-dollar, at de individuelle eierne av hvert medium avsløres – som nylig ble påbudt, bindende
føderale myndigheter entreprenører.

For å ta et eksempel fra staten, hvis Illinois skulle implementere et slikt program, kunne noen innbyggere bruke kupongene sine for å støtte nylig ideell organisasjon Chicago Sun-Times, mens innbyggere i andre deler av staten kunne bruke kupongene sine til å finansiere eksisterende aviser i mindre byer, fra Decatur til Evanston. Andre kan bruke kupongene sine til å finansiere oppstart av nyheter over hele staten – digital, trykt eller lyd; liberal, venstre eller konservativ. Uavhengig av inntektsnivå kan innbyggerne nå bruke kuponger for å få tilgang til og abonnere på utsalgssteder etter eget valg.

Gjenopprette offentlig debatt

Men hva med medier som publiserer og sender unøyaktig eller villedende informasjon? Bør et informasjonskupongsystem prøve å bygge inn mekanismer for å forby dette? Noen nyttige lærdommer kan læres fra Stockton, California, hvor en digital oppstart, den 209 Tiderreiste seg til å spille en fremtredende rolle i lokale nyheter, og ble beskyldt for å skrive historier som ?«inkluderte overdrivelser og usannheter» om politiske kandidater. de 209 Tider
grunnlegger Motecuzoma Sanchez innrømmet til og med, til tider, Gå ?«under beltet.

Politikere kan bli fristet til å prøve å legge til bestemmelser i et kupongprogram som regulerer villedende innhold. Men en nærmere titt på Stockton avslører at 209 Tider steg delvis for å fylle et hull etterlatt av kontraksjon fra Stockton-opptak—en lokalavis, nå eid av mediegiganten Gannett, som hadde for mange år siden 85 folk i redaksjonen og av 2019 rettferdig ansatt 11.

Et informasjonskupongsystem kan bidra til å finansiere tilstrekkelig Stockton-opptakslik at den kan bemanne opp og utvide sin lokale dekning – og til og med la avisen eller andre kupongfinansierte medier påpeke eventuelle unøyaktigheter utstedt av 209 Tider eller andre utsalgssteder. Kort sagt, et nyhetskupongsystem ville adressere feilinformasjon ved å bygge pålitelig journalistikk. Det ville forbedre amerikansk offentlig diskurs ved å la robust journalistikk – som er dyrt å produsere – konkurrere på like vilkår med nyhetskanaler som i dag er mer avhengige av høyt engasjement (og ofte mindre nøye studert).

Seattles kupongprogram økte ikke bare antallet mennesker på kampanjesporet dramatisk, men åpnet også døren for kandidater som manglet tilgang til velstående givere, og bidro til å revitalisere demokratiet. Frigjøreren, Det William Lloyd Garrison-subsidierte papiret økte også stemmene i amerikansk journalistikk – det begynte som en ekstern publikasjon som bidro til å bringe avskaffelsessyn inn i den bredere amerikanske nasjonale dialogen.

I dag kan et nyhetskupongsystem heve stemmene til undervurderte grupper og både demokratisere og gjenoppbygge amerikansk journalistikk. Ved å samkjøre amerikanske offentlige informasjonsutgifter med andre demokratier og distribuere midler gjennom kuponger, kan vi skape et levende informasjonsøkosystem som betjener et bredt spekter av lokalsamfunn.