Hvordan bedre hjertehelse bekjemper demens

Å beskytte hjertet ditt holder ikke bare kroppen din sunn, men beskytter også hjernen din mot kognitiv nedgang. Lær hvordan tidlig hjertehelseintervensjon kan bidra til å forhindre demens og forbedre hjernefunksjonen.

Adjø: Hjertesvikt, atrieflimmer og koronar hjertesykdom knyttet til kognitive forstyrrelser. Bildekreditt: Jo Panuwat D/Shutterstock

I en nylig anmeldelse publisert i tidsskriftet Slagen gruppe forfattere utforsket mekanismene som knytter vanlige hjertesykdommer til kognitiv svekkelse og fremhevet potensialet for å redusere nevrologisk risiko ved å forbedre kardiovaskulær helse.

Bakgrunn

Hjertet og hjernen er nært knyttet sammen, med hjertet som gir essensielt oksygen og næringsstoffer til hjernen, mens hjernen kontrollerer hjertefunksjonen via det autonome nervesystemet. Dette forholdet er også påvirket av komplekse mekanismer som nevrohormonell aktivering og systemisk betennelse, som begge kan akselerere kognitiv nedgang i nærvær av hjertesykdom.

Studier viser at ugunstige hjertetilstander, som økt venstre ventrikkelveggtykkelse, er assosiert med hjerneabnormiteter, for eksempel endringer i strukturen av hvit substans (WM). Nyere funn fremhever også utbredelsen av stille hjerneinfarkt, som forekommer uten synlige symptomer, men som bidrar til langvarig kognitiv forverring.

Hjerte- og karsykdommer (CVD) og vaskulære risikofaktorer (VRF) bidrar til kognitiv svikt, hjerneskade og demens. Å adressere RVF tidlig i livet, for eksempel ved å kontrollere blodtrykk og kolesterol, kan bidra til å redusere disse risikoene. Ytterligere forskning er avgjørende for å avdekke de komplekse mekanismene til disse koblingene og utvikle effektive forebyggings- og behandlingsmetoder.

Hjerte- og hjernehelse: et synergistisk forhold

Hjertet og hjernen jobber i et dynamisk partnerskap. Hjernen er avhengig av hjertet for en konstant tilførsel av oksygen og næringsstoffer, mens hjertet er avhengig av hjernen for sin regulering via autonom kontroll. Denne toveis interaksjonen, når den forstyrres av sykdom, kan føre til betydelige helsekomplikasjoner.

Genetiske og fenotypiske faktorer påvirker ofte begge organene, og skade på det ene kan påvirke det andre. For eksempel har endringer i hjertestrukturen, som økt venstre ventrikkelveggtykkelse, vært assosiert med hjerneabnormiteter, inkludert reduksjoner i WM-integritet. Disse abnormitetene, som ofte kan påvises ved bildediagnostikk, signaliserer tidlig begynnelse av kognitive forstyrrelser hos pasienter med hjerte- og karsykdommer.

Innvirkningen av hjerte- og karsykdommer på hjernens helse

IC og kognitiv svikt

HF er en kompleks sykdom der hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt, noe som fører til dårlig sirkulasjon og redusert oksygentilførsel til hjernen.

Studier har vist at HF ​​ofte er assosiert med kognitiv svikt, spesielt hos eldre voksne. Faktisk har opptil 43 % av pasientene med HF en eller annen form for kognitiv svikt. Kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet og eksekutiv funksjon er ofte svekket hos pasienter med HF. Redusert hjertevolum og cerebral hypoperfusjon antas å bidra til denne kognitive forverringen fordi hjernen mottar mindre blodstrøm og oksygen.

Ny forskning tyder på at forholdet mellom HF og hjernehelse strekker seg utover enkelt oksygenmangel. For eksempel er HF assosiert med økt betennelse og nevrohormonell aktivering, som begge er knyttet til nevrodegenerative prosesser.

I tillegg er strukturelle endringer i hjernen, slik som WM-hyperintensiteter og stille hjerneinfarkter, mer vanlig hos personer med HF.

Atrieflimmer (AF) og hjernehelse

AF er den vanligste hjertearytmien, preget av uregelmessige og ofte raske hjerteslag. AF øker risikoen for hjerneslag betydelig, som direkte kan føre til kognitiv svikt. Men selv i fravær av hjerneslag er AF forbundet med høy risiko for demens og andre former for kognitiv svikt. Nyere studier tyder på at denne økte risikoen kan skyldes stille mikroemboli, som svekker cerebral blodstrøm.

Videre har AF vært assosiert med en økt belastning av WM-skader og andre små karsykdomsmarkører, assosiert med kognitiv nedgang. Inflammatoriske prosesser knyttet til AF kan også bidra til nevronal skade og utvikling av nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom.

Koronar hjertesykdom (CHD) og kognitiv svikt

Koronar hjertesykdom oppstår når arteriene som leverer blod til hjertet blir innsnevret eller blokkert, noe som fører til hjerteinfarkt og andre kardiovaskulære komplikasjoner.

Koronar hjertesykdom er en annen viktig bidragsyter til kognitiv nedgang. Vanlige risikofaktorer for koronar hjertesykdom, som hypertensjon, diabetes og høyt kolesterol, er også risikofaktorer for hjernesykdommer som hjerneslag og demens. Disse risikofaktorene akselererer ikke bare systemisk betennelse, men kompromitterer også blod-hjerne-barrieren, slik at skadelige stoffer kan komme inn i hjernen og forårsake nevronal skade.

Hos pasienter med koronar hjertesykdom er kognitiv svikt ofte observert etter akutte koronare hendelser som hjerteinfarkt (hjerteinfarkt). Redusert blodtilførsel til hjernen, stille hjerneinfarkter og økt WM-skade er noen av mekanismene som koronar hjertesykdom påvirker hjernens helse.

Interessant nok er forholdet mellom koronar hjertesykdom og kognitiv nedgang toveis, med kognitiv nedgang som også øker risikoen for hjertesykdom. Dette antyder at integrerte terapeutiske tilnærminger rettet mot både hjertet og hjernen kan gi bedre langsiktige resultater.

Mekanismer som forbinder hjertesykdom og kognitive forstyrrelser

Hjertesykdom bidrar til kognitiv svikt gjennom flere mekanismer. Systemisk betennelse fra kardiovaskulær sykdom utløser nevroinflammasjon, skader hjerneceller.

Cerebral hypoperfusjon, forårsaket av redusert blodstrøm, fører til WM-skade og kortikal tynning. Nevrohormonell aktivering i HF, som involverer hormoner som angiotensin II og katekolaminer, påvirker både hjertefunksjon og kognitive prosesser, og kan potensielt akselerere hjernedegenerasjon. I tillegg kan forstyrrelser i autonom kontroll forverre utviklingen av kognitive symptomer.

Perspektiver på forebygging og behandling

Gitt den sterke koblingen mellom kardiovaskulær helse og kognitiv funksjon, kan tidlig intervensjon og forebyggingsstrategier rettet mot hjertehelse ha gunstige effekter på hjernens helse.

Kontroll av vaskulære risikofaktorer, som hypertensjon, diabetes og høyt kolesterol, er avgjørende for å redusere risikoen for kardiovaskulære og nevrodegenerative sykdommer. Multidomene intervensjoner, som kombinerer kosthold, trening og kognitiv trening, har vist lovende for å bevare kognitiv funksjon.

I tillegg kan behandlinger for HF, AF og koronar hjertesykdom, inkludert medisiner, livsstilsendringer og kirurgiske prosedyrer, også bidra til å bevare kognitiv funksjon. Presisjonsmedisinske tilnærminger kan optimalisere behandlingsstrategier ytterligere, og adressere individuelle risikofaktorer mer effektivt.

Konklusjoner

For å oppsummere konkluderer studien med at hjertesykdommer, inkludert HF, AF og koronar hjertesykdom, er sterkt knyttet til kognitiv svikt gjennom vanlige biologiske mekanismer som betennelse, cerebral hypoperfusjon, nevrohormonell aktivering og små karsykdommer.

Disse funnene fremhever den gjensidige avhengigheten av hjerte- og hjernehelse. Ved å prioritere tidlige forebyggingsstrategier og adressere vaskulære risikofaktorer i yngre aldre, kan det være mulig å dempe kognitiv tilbakegang og nevrodegenerasjon.