Hva var den globale gjennomsnittstemperaturen i juli?

Den globale gjennomsnittstemperaturen har satt rekorder for hver eneste måned i mer enn ett år. Men ble den stadig økende rekordrekken brutt i juli eller ikke? Den europeiske Copernicus og den amerikanske NOAA har to forskjellige budskap, som kan virke misvisende. Klimatologiprofessor Erik Kjellström, SMHI, tydeliggjør spørsmålstegnet for SMB-lesere.

«Nå er rekordtrenden brutt» og lignende rop hørtes mange steder i media, da EUs byrå for verdensobservasjon, Copernicus, nylig annonserte at gjennomsnittstemperaturen i juli var litt lavere enn målingen av 2023, som SMHI fortalte.

Dette vil bety at trenden med stigende varmerekorder i 13 måneder på rad nå er brutt, om enn med en svært liten forskjell.

Mer eller mindre samtidig kunngjøre Det amerikanske meteorologiske byrået NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) som i juli 2024 slo gjennomsnittstemperaturrekorden for 14. måned på rad.

Men det er først og fremst feil å definere en litt lavere verdi for juli i år sammenlignet med juli 2023 som en avbrutt trend. Ifølge Copernicus var årets gjennomsnittlige julitemperatur bare 0,04 grader lavere enn året før og godt over tidligere rekordverdier for julitemperaturer.

Den virkelige trenden, som all oppmerksomhet må fokuseres på, er den som viser langsiktige forskjeller i global temperatur. I løpet av den førindustrielle epoken, fra 1850 til 1900, var den globale gjennomsnittstemperaturen for juli måned, på høyden av sommeren, forbløffende +1,48 grader lavere enn i dag, som historisk statistikk kan vise.

For det andre er forskjellen mellom juli-verdiene til USA og de europeiske myndighetene bare 0,06 grader.

– Dette kan sies å være innenfor feilmarginene for de ulike datasettene som brukes. Ingen av metodene som brukes er mer presise enn den andre og begge har fordeler og ulemper, sier Erik Kjellström.

NOAA, forklarer han, bruker en metode basert på landlufttemperaturer og havoverflatetemperaturer, fordelt over et globalt rutenett. Deretter beregnes gjennomsnittsverdiene for hver celle. Selvfølgelig er det bokser som ikke dekkes av noen observasjoner, og derfor utføres den såkalte interpolasjonen.

Copernicus bruker reanalyse, som er basert på en avansert balansering av historiske observasjoner ved hjelp av moderne værprediksjonsmodeller.

– Vi pleier å si at prosessen som brukes her gir oss det beste tredimensjonale bildet av situasjonen i atmosfæren som vi kan produsere, sier Erik Kjellström.

Offentlig interesse for rekordvær og klimadata er tradisjonelt stor. Kan denne interessen så å si bidra til å klargjøre alvoret i dagens klimasituasjon?

– Ja, det tror jeg. Når vi beveger oss lenger og lenger bort fra det vi anser som «normalt» og samtidig ser effektene av klimaendringene, tror jeg bevisstheten om problemet øker, svarer Erik Kjellström.