Hva om selskaper blir et mål

Varslingen er utløst etter eksplosjoner på Nord Stream-gassrørledningene utenfor den danske øya Bornholm i september. Siden begynnelsen av Russlands angrepskrig i Ukraina har sikkerhetsmyndighetene advart mot angrep på kritisk infrastruktur i land som deltar i sanksjoner mot angriperen.

«Trusselen om droneangrep er sterkere enn noen gang»

Enten det er spionasje fra små fjernstyrte droner eller mulige angrep fra små autonomt flygende fly, er ikke bare militære objekter potensielle mål for droner. «Trusselen om droneangrep på tyske virksomheter er mer spent enn noen gang,» sier Niko Seeger, direktør for konsulenttjenester i ledelses- og IT-konsulentselskapet CGI Germany.

Slik observerer sensorspesialisten Hensoldt en økende interesse for anti-drone-teknologi. Hos Federation of German Industries (BDI) mottar Matthias Wachter, sikkerhetssjef, et økende antall henvendelser fra industribedrifter og myndigheter som inspiserer droner på deres systemer og søker råd.

Ifølge eksperter er flyplasser og jernbanelinjer spesielt utsatt, men også datanettverksoperatører og teleselskaper. Men hva bør og kan de gjøre mot denne trusselen?

Forskning fra Handelsblatt viser at de tekniske mulighetene er begrensede og knapt har blitt testet. Juridisk sett er mye i en gråsone. En ting er sikkert: Selskaper i Tyskland har ikke lov til å skyte ned eller avverge droner på egenhånd. Alle som ser en drone og føler seg truet eller spionert på bør kontakte politiet. Bundeswehr kan bare utplasseres i Tyskland i tilfelle et terrorangrep eller ekstern trussel. Og selv militæret kan bare hjelpe i begrenset grad: mange antidronetiltak blir fortsatt testet.

Skyt, ødelegg, fang – hvordan avverge en drone?

Droneberørte selskaper i Norge gir kun begrenset informasjon om konkrete tiltak. – I lys av de nylige ulykkene i Nord Stream-rørledningene har Wintershall Dea, som alle operatører på norsk kontinentalsokkel, økt sikkerhetsrekorden, sier en talskvinne.

Man er i tett dialog med norske sikkerhetsmyndigheter. Det ser likt ut med olje- og gasselskapet hest. Sikkerhetsnivået i Norge er økt «for alle kontorsteder, anlegg, landanlegg, tankpunkter, helikoptre og skip».

Smart Shooter: Israels målsporingsprogramvare kan hjelpe skyttere med å målrette droner

Selv små droner, som kan være utstyrt med kameraer, utgjør en utfordring: En innsider sier at det ikke er mulig for en snikskytter å skyte ned flygende droner. Det israelske selskapet Smart Shooter har imidlertid utviklet programvare for målgjenkjenning som blant annet skal gjøre dette mulig.

Michal Mor, administrerende direktør og grunnlegger av Smart Shooter, fortalte den israelske nyhetskanalen i24News om programvaren sin: «Det spiller ingen rolle om jeg skyter bra eller dårlig. Systemet retter opp alle mine feil.» Med større droner lastet med eksplosiver blir ting enda mer komplisert Laservåpen er det best egnede forsvarsmiddelet her. I slutten av oktober meldte Bundeswehr om en første testsuksess: Den hadde tidligere klart å skyte ned en drone fra en fregatt på Østersjøen.

Bundeswehr er fortsatt i de tidlige stadiene av bruk av laservåpen mot droner

Bak utviklingen av laservåpendemonstratoren står luftvernspesialistene MBDA Germany og Reinmetall. Ifølge Sjøforsvarets miljø er den imidlertid langt fra operativ.

Laservåpen har imidlertid fordeler i forhold til konvensjonelle prosjektiler. «Droner kan ikke bekjempes med kinetiske midler i sivil sektor. Risikoen for sideskade ville være for høy,» sier Thomas Gottschild, administrerende direktør i MBDA Tyskland. Med kinetiske midler mener Gottschild prosjektiler som riflekuler eller granater.

Men det finnes andre alternativer. For øyeblikket «kan for eksempel elektromagnetisk interferens og datateknologi vurderes for å skyte ned droner, hacke eller omdirigere dem.» Men disse teknologiene har også mange risikoer.

Sensorspesialisten Hensoldts kjernekompetanse innen droneforsvar ligger i jamming av kontrollsignaler. En talsmann forklarer: «Disse elektroniske mottiltakene kan brukes i svært begrenset grad i sivil sektor og kun av politiet». Elektroniske mottiltak kan for eksempel forstyrre mobiltelefonsignaler og derfor også samtaler mellom redningsmenn.

Flyplasser er spesielt enkle mål

På grunn av slike bivirkninger har andre midler så langt blitt testet på flyplasser. Droner har vært et problem der i årevis – selv hobbypiloter som nettopp har gått seg vill i dronesikkerhetssoner er en fare for maskiner som tar av og lander.

Ved utgangen av september hadde tysk flygekontroll (DFS) registrert totalt 129 pilotfunksjonshemninger. Det er nesten like mange som i samme periode i 2018, året med flest rapporterte funksjonshemminger og dronestyrten i England som førte til at London Gatwick Airport stanset i 32 timer.

Det var også året to forskere fra Helmut Schmidt-universitetet i det tyske forsvaret i Hamburg begynte å jakte på droner med sikkerhetsnett. Deres avlyttingsdrone er også ment å beskytte sivile selskaper mot spionasje og sabotasje.

Med «Falke»-prosjektet testet Gerd Scholl, professor i elektrisk måleteknologi, og laboratorieleder Ralf Heynicke et system for å oppdage og sikre droner med partnere fra industri og myndigheter. I en første søknad skal den sikre sikker drift av flyplasser. – Vårt intervensjonsmiddel er en avlyttingsdrone som skal plukke opp små droner og plassere dem på et forhåndsdefinert sted, sier Gerd Scholl.

Dette er muliggjort av nettene på den avskjærende dronen, som kastes ut til rett tid ved hjelp av intelligent programvare og kan fange opp mindre droner. – Målet er å kunne overlevere dronen til det føderale politiet for undersøkelse og senere til påtalemyndigheten for bevislagring, med så lite skade som mulig, sier Heynicke.

Men selv etter den vellykkede pilottesten er det fortsatt uklart om en bank, bilprodusent eller kjemisk selskap faktisk kan bruke systemet utviklet av forskerne fra Hamburg. Ifølge innsidere er til og med bruk av et radarsystem for å oppdage droner ikke tillatt uten videre. Et spesielt dronedeteksjonssystem fra Hensoldt brukes av to sivile operatører, men i utlandet.

Dessuten: Etter Nord Stream-angrepet: Hvordan Tyskland ønsker å beskytte sin maritime infrastruktur med høyteknologi