Hva har blitt av Baerbocks feministiske utenrikspolitikk?

Annalena Baerbock hadde vært på vervet i en knapp uke da hun dukket opp for pressen i Stockholm sammen med sine norske og svenske kolleger. Det er et bilde med symbolsk kraft. Tre kvinner – Ann, Anniken, Annalena – alle utenriksministre, snakker om nedrustning. Det skal tydelig vise at det settes nye aksenter her. Baerbock ønsker også å bringe temaer inn i sin tjeneste som ikke var hans fokus før, som å takle klimakrisen. Det er dette Baerbock kaller en politikk som reflekterer den sosiale virkeligheten.

Nye mål i utenrikspolitikken

«Vi følger eksemplet med Sverige og Canada», forklarte ministeren. Dette betyr også at Tyskland har til hensikt å føre en «feministisk utenrikspolitikk» i fremtiden. Dette konseptet betyr en politikk som prioriterer forsvar av menneskerettigheter og grupper som har vært stort sett ekskludert til nå. Hun driver også for likestilling. Det er også viktig at konflikter løses uten å ty til våpenmakt. Men 24. februar 2022 vil sette den tilnærmingen på prøve.

Krigen i Ukraina endrer seg mye

Dagen etter at Russlands president Vladimir sendte troppene sine til Ukraina, sa Annalena Baerbock: «I dag våknet vi opp til en annen verden». Denne utviklingen påvirker også agendaen til utenriksministerens våpen for Ukraina. Hun erklærte deretter overfor Forbundsdagen at «hvis vår verden var annerledes», så burde «vår politikk være annerledes».

Våpenleveranser og «feministisk utenrikspolitikk»

At Bundeswehr får en booster på 100 milliarder er ikke noe problem for utenriksministeren. Og viktigst av alt – ingen motsetning til hennes tilnærming til feministisk utenrikspolitikk. Annalena Baerbock beskriver et møte med mødre i Srebrenica i Forbundsdagen. I 1995 ble flere tusen bosniaker myrdet av pro-serbiske styrker i byen Bosnia-Hercegovina. Arrangementet er nå kvalifisert som folkemord. Mens hun besøkte der, fortalte en kvinne ham, ifølge Baerbock, at det ikke ble gjort noe da hun og døtrene hennes ble voldtatt. På den tiden ble ikke voldtekt anerkjent som et krigsvåpen. «Dette er grunnen til at en sikkerhetspolitikk for det 21. århundre også inkluderer en feministisk utenrikspolitikk. Dette er ikke vrøvl», understreket utenriksministeren.

Opposisjonens ros og kritikk

Den utenlandske CDU-politikeren Johann Wadephul setter pris på Annalena Baerbock. Han roser det fra tid til annen – også i Forbundsdagen. Den siste tiden har han imidlertid fremstått som ganske desillusjonert over ministerens feministiske utenrikspolitikk. Det er i Iran akkurat nå nærmest et folkelig opprør startet av kvinner, ifølge Wadephul. «Bare de som forble stille lenge og ikke handlet i det hele tatt var minister Baerbock,» kritiserte CDU-politikeren. «Det betyr at hun ikke har vist med et praktisk eksempel at saken er alvorlig og viktig for henne.» Imidlertid har Baerbock nå tatt opp spørsmålet om Iran i FNs menneskerettighetsråd og har igjen satt verdipolitikk foran diplomati. rett til å leve et selvbestemt liv.

Endringer også ved departementet

Som den første kvinnelige sjefen for det føderale utenrikskontoret ønsker utenriksministeren å få til endringer ikke bare eksternt, men også internt. I 2021 var 27 % av lederstillingene i departementet besatt av kvinner, og trenden er stigende. Politiske avdelinger, lenge forbeholdt menn, blir i økende grad betrodd kvinner. Utvelgelsesprosessen er justert, to av tre statssekretærer er kvinner. Det samme gjelder statsråder, som er direkte underlagt statsråden. Ifølge det føderale utenrikskontoret må denne tilnærmingen nå utvides.

sterkere sammen

Annalena Baerbock har etablert et globalt nettverk for å fremme agendaen hennes. Disse inkluderer utenlandske politikere fra de nordiske landene samt en rekke fra Afrika, for eksempel fra Rwanda eller Libya. På en konferanse i Berlin i november presiserte hun nok en gang sitt standpunkt: «En feministisk utenrikspolitikk betyr at vi står sterkere sammen. For eksempel, hvis fredsavtaler forhandles, så er de mer stabile og holdbare, sier Baerbock, hvis alle sitter ved bordet og dette gjelder spesielt halvparten av befolkningen: kvinner. Våren 2023 har departementet til hensikt å legge frem retningslinjer for hvordan tysk feministisk utenrikspolitikk skal utvikles i fremtiden.