Istanbul-konvensjonen til Europarådet ble presentert i 2011 og har blitt hyllet som et gjennombrudd i kampen mot kjønnsbasert vold, med sine definisjoner av hva som regnes som en forbrytelse og bør straffes.
Men ikke alle har sett nytten av felles regler.
Land som Russland og Aserbajdsjan signerte aldri, og Tyrkia, der konvensjonen ble signert, kastet seg ut og trakk seg.
«Veldig historisk»
Selv innenfor EU er ikke alle medlemsland enige. Seks land har ennå ikke definitivt ratifisert konvensjonen: Ungarn, Bulgaria, Tsjekkia, Slovakia, Latvia og Litauen.
EU som helhet ventes imidlertid nå å ratifisere konvensjonen, via en avstemning i Europaparlamentet onsdag og deretter formelt i Ministerrådet i begynnelsen av juni.
– Dette er veldig historisk. Vi skal harmonisere tiltak for å bekjempe vold mot kvinner innenfor EU på en helt annen måte enn i dag, sier det svenske medlemmet Arba Kokalari (M) i en digital pressekonferanse.
Krever ikke avtale
Ratifisering kan skje ettersom EU-domstolen høsten 2021 slo fast at en fullstendig avtale mellom medlemslandene ikke er nødvendig for å si ja.
Men samtidig blir det heller ingen fullstendig ratifisering. Det eneste EU kan avgjøre er spørsmål knyttet til samarbeid innen strafferett, asyl, EU-institusjoner og offentlig forvaltning og kun de områdene hvor EU bestemmer.
– Det er en veldig begrenset del av Istanbul-konvensjonen og jeg synes den er veldig utvannet. Rapporteringspolitisk er det svært viktig å stemme for med stort flertall, men det må også følges opp av konkrete lovforslag, sier Evin Incir (S) ved TT i Strasbourg.
Russisk propaganda?
Motstandere, ikke minst innenfor ytre høyre, mener konvensjonen griper inn i familiepolitikk og LHBT-spørsmål. Arba Kokalari, som var en av hovedlederne i parlamentets håndtering av saken, anklager Russland for å spre falsk propaganda.
– Desinformasjonskampanjer har blitt brukt i Bulgaria og Ungarn og disse landene med myter om hva Istanbulkonvensjonen er, sier Kokalari.
Samtidig er det uklart hva EU-ratifisering egentlig innebærer når det gjelder å få land til å følge bestemmelsene.
– Det kan gå så langt at det er nødvendig å ta det til retten for å avklare hva denne avgjørelsen egentlig består i, sier Incir.
Istanbul-konvensjonen til Europarådet er en global avtale med mål om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og jenter, samt vold i hjemmet. Avtalen ble presentert i 2011 og trådte i kraft i 2014.
Det er den første juridisk bindende konvensjonen om vold mot kvinner i Europa og ble åpnet for undertegning på et ministermøte i Istanbul, Tyrkia.
Istanbul-konvensjonen slår fast at vold mot kvinner er et brudd på menneskerettighetene. Den fordømmer alle former for vold mot kvinner og fremstiller vold som et uttrykk for historisk ulik maktforhold mellom kvinner og menn.
Stater som ratifiserer dokumentet forplikter seg til å opprettholde en viss juridisk standard når det gjelder for eksempel voldtekt, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og tvangsekteskap.
Konvensjonen er signert av 45 stater og EU. 38 land har også endelig ratifisert, det siste er Ukraina og Storbritannia i november 2022.
Tyrkia var det første som ratifiserte konvensjonen, men også det eneste landet som senere forlot konvensjonen. Polen har også signalisert at de vurderer å trekke seg.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»