Vindparker til havs blir stadig mer vanlige langs verdens kyster. De aller fleste har sitt fundament i havbunnen, noe som betyr at det er en grense for hvor langt unna de kan stå. Grensen for bunnfaste vindparker er på rundt 60 meters dyp.
– Grunne områder som dette overlapper ofte naturvernområder, som fuglevernområder. Så det er rom for konflikt der, sier Sara Fogelström, nestleder ved Swedish Wind Centre, arrangert av Chalmers tekniska universitet.
Norsk selskap utenfor Skottland
Men nå satser stadig flere land på flytende vindturbiner. Det første var det norske selskapet Equinor, tidligere kjent som Statoil, som bygde den flytende vindparken Hywind utenfor kysten av Skottland. Den består av fem uavhengige turbiner som flyter på rundt 100 meters dyp, men som er forankret med kabler til havbunnen.
– Utfordringen med flytende vindkraft er at bølgene skaper en dynamikk som du må håndtere og samtidig dynamikken som skapes av vinden, sier Stefan Ivarsson, forskningsleder for fornybar energi i RISE.
Kinas hav
Vokse og bli større
– Nå ser vi at vindturbiner vokser og blir større og større. Verden trenger mer strøm både på land og i havet, og det er derfor det bygger så stort, sier Stefan Ivarsson.
I Sverige er det hovedsakelig to selskaper som investerer i flytende vindturbiner. To av vindparkene deres ligger nå på regjeringens bord.
Sammen med Vattenfall designer Zephyr en flytende vindturbin, Poseidon, 40 kilometer nordvest for Gøteborg.
Freja Offshores Mareld vindpark er også planlagt på vestkysten.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»