Stemningen i den føderale regjeringen er for tiden turbulent. Den nåværende kilden til stor spenning er olje- og gassoppvarming. Disse fossildrevne varmeleverandørene, for eksempel i boligbygg, vil fases ut i løpet av de neste tiårene: Byggedepartementet og Økonomidepartementet utarbeider et tilsvarende lovforslag. Nå kritiserer FDP det faktum at forbundsøkonomiminister Robert Habeck (De Grønne) vil «forby» olje- og gassoppvarming.
Dette virker overraskende av to grunner. På den ene siden vedtok trafikklyskoalisjonen SPD, Grønne og FDP reformen i fellesskap for et år siden. På grunn av det russiske angrepet på Ukraina og behovet for å beskytte klimaet, ønsker de å forlate fossilt brensel.
For det andre nevner ikke lovforslaget et generelt forbud mot oppvarming av fossilt brensel, noe som kan bli kostbart for huseiere og leietakere. Passende ordlyd er snarere at olje- og gassfyringsanlegg skal «fase ut». Imidlertid rådes det til forsiktighet: «Schwäbische Zeitung» har en variant av det uferdige lovforslaget av 15. februar 2023. Teksten er imidlertid ennå ikke blitt enige mellom de regjerende partiene, og noen formuleringer vil endres.
Driftsforbud etter 30 år — med unntak
Et sentralt poeng er dette: Olje- og naturgassfyringsanlegg som er i drift i ene- eller flermannshus har 30 års varelagervern, regnet fra installasjonstidspunktet. For eksempel kan eiere som installerte nytt gassfyrt varmeanlegg i kjelleren sin i 2010 fortsette å bruke det til 2040. Det er imidlertid unntak fra driftsforbudet for lavtemperatur- og kondenserende kjeler og for eiere av enebolig og tomannsboliger. I følge det gjeldende utkastet skulle imidlertid 2045 være slutten for alle fossile enheter.
Men hvis et varmesystem i et eksisterende bygg svikter så kraftig at det må skiftes ut, må det erstattes av en miljøvennlig variant fra begynnelsen av 2024. Lovforslaget lister opp ulike alternativer for dette: for eksempel oljefyring og gass i kombinasjon med varmepumper, som bærer minst 65 prosent av varmebelastningen. Ideen: Fossilt brenselvarmere fungerer kun på kalde dager, når varmepumpene drevet av grønn strøm ikke kan varme opp dusjvannet og varmeovnene tilstrekkelig. Andre varianter inkluderer enheter som kjører på ved, solenergi eller hydrogen. For ikke å overbelaste huseiere og leietakere ved en ulykke, sier regjeringskretser at «pragmatiske mellomløsninger og flerårige overgangsperioder» skal skrives inn i loven.
«Olje- og gassoppvarming skal ikke lenger installeres i nye bygninger først fra 2024», forklarte Christina-Johanne Schröder, bygningspolitiker for De Grønne i Forbundsdagen. I nybygg skal det kun installeres fjernvarmekoblinger, varmepumper eller elektrisk drevne apparater som går på grønn energi i størst mulig grad.
FDP-klimapolitiker Michael Kruse anklaget imidlertid økonomiminister Habeck for «en orgie med å rive varmesystemer». Dette gir verken økologisk eller økonomisk mening. FDPs parlamentariske gruppeleder Christian Dürr understreket også at hans parlamentariske gruppe ikke ville godta et «oppvarmingsforbud mot olje og gass». Han la til at han ikke hadde noe «utkastforbud» foran seg.
Spørsmål om teknologisk åpenhet
Nå vil det ta noen uker før regjeringen stemmer over loven. «Jeg er sikker på at FDP også er med,» sa Katja Mast, parlamentarisk direktør i SPDs stortingsgruppe. For hans gruppe er det viktig at det gis tilskudd til overgang til miljøvennlige varmeanlegg.
«Reguleringer må være så åpne for teknologi og pragmatiske som mulig,» sa Frank Ebisch i Central Association of Sanitary and Heating Trades. «Regjeringen bør organisere den økonomiske støtten på en slik måte at ombyggingen ikke overbebyrder eierne.» Varmepumper er ikke den eneste løsningen.
Varmebransjeforeningen avga en lignende uttalelse. På «bakgrunnen for den heterogene bygningsmassen» bør ulike tekniske løsninger spille inn. «Bare med en bred produktportefølje er det mulig å realisere målene for varmeovergangen på en måte som er kostnadseffektiv for husholdningene.» Den føderale regjeringen ser ut til å svare på disse økonomiske ønskene ved å tilby en rekke alternativer, inkludert hybridløsninger med gass- og varmepumper, solenergi, biomasse, hydrogen.
I andre europeiske land er også overgangen til klimavennlig varmeproduksjon i bygninger i gang. Frankrike har installert over fire millioner varmepumper. I Norge dekker disse apparatene allerede ca. 60 % av oppvarmingsbehovet, og i Sverige og Finland ca. 40 %. I Tyskland ble det lagt til hele 200.000 varmepumper i fjor, mot 600.000 gasskjeler. I sørvest er varmepumpen allerede den hyppigst installerte varmekilden i nybygde boligbygg (63 % i 2020), ifølge Stuttgarts miljødepartement onsdag.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»