Simone Tagliapietra er seniorstipendiat ved Brussels tenketank Bruegel. Han driver hovedsakelig med EUs klima- og energipolitikk.
Herr Tagliapietra, EU-statene har vedtatt en nødplan, ifølge hvilken 15 % av gassforbruket skal spares på frivillig basis. Kan Tyskland nå forvente å bli forsynt med gass fra land som Nederland og Belgia i løpet av vinteren?
EUs gassberedskapsplan er faktisk utformet for å støtte land som Tyskland, som vil bli mer berørt av en mulig fullstendig frysing av russiske forsyninger. Avtalen inneholder imidlertid også en rekke unntak. Man kan selvsagt ikke uten videre be land som ikke er avhengig av russisk gass om å redusere sitt industrielle og innenlandske forbruk mer enn det som faktisk kreves på nasjonalt nivå. Gjennomføringen av avtalen avhenger derfor til syvende og sist av EU-statenes velvilje. Testen er nært forestående ved en reell forsyningskrise.
[Wenn Sie aktuelle Nachrichten aus Berlin, Deutschland und der Welt live auf Ihr Handy haben wollen, empfehlen wir Ihnen unsere App, die Sie hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen können.]
Så EUs gassberedskapsplan er ikke nok?
Det som mangler er EU-kompensasjonsutbetalingene. Et eksempel: Dersom naturgassproduksjonen i Groningen i Nederland etter hvert utvides, må det være slik kompensasjon på grunn av jordskjelvrisikoen der. Det må være insentiver for EU-land som kan garantere ønsket solidaritet i gassforsyningen. Jeg håper dette kommer på EUs dagsorden i september.
Hellas statsminister Kyriakos Mitsotakis har også tilbudt kompensasjonsbetalinger fra EU for industribedrifter som snart kan måtte redusere gassforbruket. Er forslaget fornuftig?
Jeg forventer lignende initiativ fra andre medlemsland i løpet av de kommende ukene. På neste EU-toppmøte etter sommeren bør denne saken være hovedfokus.
De sier at spesielt Tyskland er avhengig av russisk gass. Gjelder ikke dette også Italia?
Ja, men det er stor forskjell. Italia har flere LNG-terminaler, og det er også rørledningsforbindelser til Algerie, Libya og Aserbajdsjan. Takket være disse infrastrukturene lyktes Italia raskt å redusere sin avhengighet av russisk gass under statsminister Mario Draghi. I de kommende månedene forventer Italia en økning i gassimporten fra Algerie. Tyskland, på den annen side, har tidligere mislyktes i å diversifisere sine energikilder utover russiske gassforsyninger.
Mer informasjon om den ukrainske krigen på Tagesspiegel Plus:
Har andre EU-land lykkes med å diversifisere bedre enn Tyskland i den siste tiden?
Ved siden av Italia er Polen et annet positivt eksempel. Polen har bygget en rørledning til Norge, «Baltic Pipe». Dessuten sikrer Polens LNG-infrastruktur at landet nå kan klare seg uten russisk gass.
Spania er et av EU-landene med stor LPG-lagringskapasitet. Landet er imidlertid dårlig koblet til det europeiske gassrørledningsnettverket. Hvorfor det?
Tidligere var det hovedsakelig Frankrike som blokkerte dette. Den manglende gassrørforbindelsen mellom Spania og Frankrike er et eksempel på omfanget av hullene i det europeiske nettet. Det vil være viktig for EU å fylle disse hullene i månedene og årene som kommer.
Gitt de mange unntakene i EUs gassberedskapsplan, antar mange observatører at EU-omfattende gassparingsmål på 45 milliarder kubikkmeter ikke vil bli nådd. Forventer du at EU-kommisjonen snart kommer med nye forslag for å redusere energiforbruket?
EU-kommisjonen kan be medlemslandene om å koordinere bedre på frivillig basis. Det var akkurat det som skjedde med gassberedskapsplanen. Men EU-traktatene begrenser hva kommisjonen kan gjøre. Det må erkjennes at energipolitikk er nasjonalstatenes ansvar.
Bør det være felles europeiske gasskjøp? Tyskland har så langt blokkert det.
Nylig endret Tyskland standpunkt på dette punktet. Siden Tyskland selv nå kjenner på vanskelighetene med å kjøpe gass – for eksempel fra Qatar – flytter også det europeiske perspektivet mer til Berlin. Energiplattformen satt opp av EU-kommisjonen kan bli svært viktig for gruppekjøp dersom vi ønsker å utnytte størrelsen på markedet vårt og oppnå bedre betingelser. Vi bør bruke vår samlede markedsmakt for å få bedre avtaler for forbrukerne.
Det er også bevegelse i den tyske atomdebatten. Bør driftstidene til lokale kjernekraftverk utvides for å unngå en flaskehals i energiforsyningen?
Tyskland er i dårligst mulig posisjon – som storforbruker av gass, med relativt høy andel russisk import og liten diversifisering. Det vil derfor trolig ikke være nok for Tyskland å redusere gassforbruket med 15 % ved en fullstendig stans av russiske forsyninger. Tvert imot vil det være behov for mer enn 25 prosent. Det er uforståelig at vi i denne situasjonen ønsker å få slutt på produksjonen av kjernekraft. Den føderale regjeringen vil gjøre klokt i å vise fleksibilitet i dette spørsmålet hvis den også forventer fleksibilitet andre steder – for eksempel med utvidelsen av gassproduksjonen i Nederland. Å forlenge levetiden i Tyskland bør derfor være en del av en felles europeisk innsats for å takle denne enestående energikrisen.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»