Hvem er fysikkens paparazzifotografer?
– De er fysikere som er dedikert til en helt ny type fysikk, nemlig atrofysikk. Med superraske lasere kan de nå undersøke prosesser som skjer i løpet av et attoseund – det er en milliarddels milliarddels sekund. I løpet av den korte tidsperioden er det mulig å oppfatte de superraske bevegelsene til elektronene.
Hva kan vi se der da?
– Vel, vi kan for eksempel «se» elektroner som svermer rundt kjernen til et heliumatom. Slik fungerer det: Fysikere sender en superrask laserpuls til heliumatomet. Hvis laserpulsen treffer et av elektronene, fanger elektronet opp energien fra pulsen og skyter vekk. Rømmer fra atomet sitt! Det er en prosess som tar 5 til 15 attosekunder. Nå kan «kameraene» til aktofysikere fange det øyeblikket.
Hvilken fordel får vi av å kunne ta superraske bilder som dette?
– Når fysikere ser inn i denne veldig lille verden, ser de elektronenes bevegelser mellom atomer. Slik kunnskap fører for eksempel til å kunne bygge mer effektive solceller og å forstå hvordan fotosynteseprosesser fungerer.
Hvem synes du bør premieres?
– I år mottok tre aktofysikere den prestisjetunge Ulveprisen for fysikk. Det er den ungarsk-tyske fysikeren Ferenc Krausz, kanadieren Paul Corkum og den fransk-svenske Anne L’Huiller ved Universitetet i Lund.
Har du flere favoritter?
– Ja, jeg skjønner faktisk ikke hvorfor den såkalte kvantemekaniske sammenkoblingen ennå ikke har fått Nobelprisen. Det er en mystisk egenskap ved fotoner som gjør at de kan være i umiddelbar kontakt med hverandre hvis de er i motsatte ender av universet. Hvor rart det kan virke, kan vi bruke den telepatiske evnen til fotoner, for eksempel i fremtidige kvantedatamaskiner og ufeilbarlig kvantekryptografi.
Prisen for denne oppdagelsen bør gå til amerikaneren John Clauser, franskmannen Alain Aspect og Anton Zeilinger.
Nå har vi en elektrisk krise: noen oppfinnelse på den fronten?
– Jepp! Jeg vil gjerne gi den såkalte nanogeneratoren en sjanse. I vitenskapens nyhetsfeed ser vi nå mange nyheter om hvordan det er mulig å omdanne energien fra daglige bevegelser til elektrisitet. De har imidlertid ennå ikke klart å samle inn store mengder.
Kinesisk-amerikanske Zhong Lin Wang er verdensledende på dette feltet. Han utviklet en nanogenerator som kunne gi oss den batteriløse pacemakeren som lades opp av hjerteslag.
Først klokken 11:45 i dag får vi vite hvem eller hvem som får Nobelprisen i fysikk 2022. Se pressekonferansen på SVT play fra klokken 11:40 eller svt.se.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»