Frykt for en kald vinter
Hvem leverer gassen når Putin skrur av kranen?
Av Diana Dittmer
28.01.2022, 18:07
Mer enn halvparten av tyskerne forventer flaskehalser i gassforsyningen. Russland er den største gassleverandøren. Glider vi mot en energikatastrofe etter konflikten i Ukraina? Fokus er på USA og Qatar som erstatningsleverandører. Men det er ikke så lett.
Russland-Ukraina-konflikten og eksplosjonen i naturgassprisene gir næring til økende frykt for sikkerheten til gassforsyningen. Ifølge en fersk meningsmåling fra Forsa opinionsforskningsinstitutt for trendbarometeret RTL/ntv, tror over 60 prosent av de spurte i Tyskland konflikten vil resultere i flaskehalser i russisk gassforsyning til Tyskland. Hvem bør tette tilbudsgapet? Og hvor reell er risikoen for at Kreml-sjef Vladimir Putin reduserer eksporten på grunn av striden?
Bekymringer om gassmangel er ikke ubegrunnet. Putin vet om Russlands makt. Ifølge eksperter er andelen russisk naturgass i Tysklands etterspørsel mellom godt 30 og 50 prosent. Omtrent halvparten av de 41,5 millioner husstandene i Tyskland varmer med gass. Ikke bare må forbrukerne frykte konsekvensene av mangel midt på vinteren, industrien må også bekymre seg: Noen sektorer, som keramikkindustrien, ville ikke vært i stand til å produsere uten naturgass i det hele tatt.
Så hvordan kan forsyningen garanteres? Beredskapsplaner som USA og Qatar angivelig forfalsker med europeiske leverandører, har fokusert på koordinatorer som erstatningsleverandører. USA og Qatar leverer allerede flytende naturgass (LNG – Liquified Natural Gas) til Europa i tankskip. Begge har signalisert at de ønsker å hjelpe og trapper opp leveransene. Eksperter kritiserer imidlertid at dette er nok.
USA kan ikke lenger levere
USA er en tungvekter i markedet for flytende gass: det har nå passert Qatar og Australia som store leverandører. Men siden det russiske statseide Gazprom holdt leveringsmengdene lave og dermed hevet prisene, har leveringsmengdene fra Amerika økt enormt. I følge EIA landet omtrent halvparten av den flytende naturgassen fra USA i europeiske havner i desember i en oljetanker. Det tilsvarer en økning på 16 prosent fra året før, mer er neppe mulig.
For å bringe enda mer LNG til Europa i tilfelle avbrudd i russisk gassforsyning, vil nødvendig infrastruktur på kontinentet måtte bygges ut. De såkalte LNG-terminalene ligger i Storbritannia, ved kysten av Nordvest-Europa og i Middelhavet. Slike systemer har så langt ikke vært tilgjengelige i Tyskland.
Det er også flaskehalser i USA: For 2021 er ingen andre LNG-anlegg godkjent og et dusin er under bygging. På grensen også kapasiteten i eksportanleggene, hvor naturgassen avkjøles og flytende. Markedet kunne ikke «reagere på mye høyere etterspørsel fra Europa» så raskt, sa «Zeit»-energiekspert Kirsten Westphal.
Så hvis russiske styrker skulle invadere Ukraina og russiske naturgassforsyninger vakle, ville ikke USA vært Europas trumfkort. Russlands største leverandører er Norge med 20 % og Nederland med 12 % andel av tysk gassbehov. I Tyskland kommer ikke mer enn fem prosent fra vår finansiering. Omtrent en femtedel av etterspørselen (omtrent 22%) er vanligvis matet fra lagringshuler, resten fra andre kilder. Det ser ikke ut til å være mye å hente noe sted her. Sjefen for Uniper kraftverk, Klaus-Dieter Maubach, sier: «Russland kan ikke erstattes som leverandør de neste årene.»
Qatar og Libya har ingen reservasjoner
Selv ørkenstaten Qatar, som er en av de største gassprodusentene og eksportørene i verden og allerede forsyner Storbritannia og andre europeiske land med LNG, er heller ikke i stand til å foreta motregningsleveranser, ifølge det amerikanske finansbyrået Bloomberg. Det samme gjelder Libya, som også har mye gass og vil være en velkommen erstatning i naturgassmarkedet gitt dens nærhet til Europa. Begge land har allerede kontraktsmessig garantert hele produksjonsvolumet til kundene. Det utelukker ikke muligheten for at leveranser ikke kan omdirigeres fordi etterspørselen plutselig har falt andre steder, skriver Bloomberg.
Problemet er at konflikten i Ukraina eskalerer i en tid hvor gass er mangelvare rundt om i verden. Økonomiene har begynt å komme seg etter kronekrisen. Dette reduserte energireservene. Ingen leverandør har for mye gass for øyeblikket. Ellers ville ikke situasjonen vært så dramatisk. I samtalene om at USA og Qatar allerede er i gang med offentlige tjenester i Europa, dukker det også opp en annen strategi.
Samtalene sies å være «virkelig vidtrekkende» og «med mange selskaper og land rundt om i verden». USA og Qatar «ville ikke be noe enkelt selskap eller land om å øke eksporten med betydelige mengder, men heller med mindre mengder fra en rekke kilder.» Med andre ord: du ser på restrampen til gassmarkedet og kjøper alt, uansett hvor det er noe å få tak i – selv om det bare er i små mengder – i håp om at den totale mengden skal fylle gapet.
Kanskje Putin bare bløffer
Den gode nyheten er at eksperter sier at risikoen for at Russland stenger gassforsyningen til Europa hvis den ukrainske krisen eskalerer er reell, men usannsynlig. «Vi kommer oss gjennom vinteren», sier Claudia Kemfert ved det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW) ntv. Det er ennå ikke bestemt om Russland faktisk skal levere mindre. Fordi «til nå har leveringsforpliktelsene blitt respektert». Økonomen ser imidlertid et problem: «At vi er for avhengige av russisk gass er problematisk».
Karen Pittel fra Ifo-instituttet beroliget også: «Jeg ville bli veldig overrasket om russiske naturgassforsyninger stoppet på grunn av konflikten i Ukraina, som hevn for sanksjoner». Faktum er at Russland har sårt behov for valutagevinster fra salg av naturgass.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»