«Finland spelar en viktig roll» – Utrikes – svenska.yle.fi

Forsvarsalliansen Nato kommer innen kort som komma med forslag som Nato håper skal føre til en politisk løsning i konflikten med Russland, sier Nato-sjefen Jens Stoltenberg i en intervju for Yle.

Generalsekreterare Jens Stoltenberg, står Europa inför ett nytt krig?

– Det er en reell fare for en ny militär konflikt i Europa, i Russland enn en gang med militär makt mot en självständig stat, Ukraina. Men Nato og i samarbeid med partner som Finland gjør ju nu alt vi kan for å hindre at det skjer.

– Det gjør vi både gjennom å tilby Russland en politisk løsning, men også gjennom å se et klart budskap om at det blir store konsekvenser, økonomiske og andre vis, for Russland om de igjen bruker militær makt.

USA har meddelt at man har 8500 soldater i beredskap. Hurudan signal är det her?

– Det er et signal om at vi er beredda att beskydda och försvara alla Natoallierade. Det er spesielle andre land som Rumänien, bulgarsk som er nær Ukraina som er oroade, men også noen av de baltiske landene.

– Vi bør forstå mellom Ukraina, som er en partner som vi støtter på mange måter, fra de Natoallierade som har absolutt sikkerhetsgaranti.

– Det at vi i desember i fjol faktisk økte beredskapen for Natos innsatsstyrkor och att USA har gjort klart at de har over 8 000 soldater i høyere beredskap for Natos innsatsstyrkor – det sänder et klart signal om vår vilja att beskydda och försvara alla allierade och beredskap alle allierade mot krig og konflikt.

Etter annekteringen av Krim beskylldes väst för att ha varit for passivt. Hva har man lært seg av det som hendte 2014?

– Vi har fått bekreftet at Russland er en militærmakt som er villig til å bruke militær makt. Det som er oroväckande nå er at ser en pågående militær oppbygning med tiotusentals ryska soldat med tungt risk materiell.

– Vi ser også en oppbygning i Hviterussland med ryska styrkor. Og vi ser en veldig varm retorikk fra Russland i kombinasjon med en historisk erfaring om Russland er villig å bruke makt mot grannar.

– Så en fortsatt militær oppbygning, hotellfull retorikk og en historisk erfaring om at de er villige å bruke makten er svært alvorlig.

– Men vi har inbjudit Russland till en politisk dialog. Vi ska fra Natos side overlåta våre forslag ganske snart for å prøve å få en politisk løsning.

Spänningarna i och kring Ukraina avspeglar seg også på Östersjöregionen. Etter diskusjoner i går med Finlands og Sveriges utrikesministrar – opplever du at det finnes en felles lägesbilde av hot i just Östersjöregionen?

– Absolutt. Og i Nato uppskattar vi veldig det nære samarbeid, partnerskap, med Finland og Sverige. Svenska ministrar deltar regelbundet i våre ministermøten. Vi samarbeter også militært med øvelser og trening, utbytte av informasjon.

– Vi har økt det vi kaller interoperabilitet, det vil ha evnen til våre styrker og operera sammen. Og det gjør vi også i lyset av sikkerhetssituasjonen vi ser i Östersjöområdet. Nato har økt sin militære tilstedeværelse der de siste årene er betydelig.

– Samtidig gir vi at Sverige og Finland også støtter andre sider av NATO gjør, det vil si dialog, politisk initiativ. Nato er til for å bevara freden, for å sikre stabilitet og fred. Derfor er det også et veldig sterkt støttet fra Sverige og Finland for den politiske dimensjonen og Natos dialogboks.

En diplomatisk løsning har vært viktig for Finland, som du har uttalt, og som eksempler på president Niinistö har vært aktiv og fort diskusjoner de siste dagene og ukene. Hvordan ser du at ett land som Finland kan bidra til å trekke ned den her konflikten?

– Finland spelar en veldig viktig roll av historiska årsaker, eftersom Finland alltid legat där det ligger. Finlands grense mot Russland er lenger enn alle Natoländers, totalt. Den politiske dialogen som Niinistö for är viktig.

– Jag har talat både med statsminister Sanna Marin og med president Niinistö. Det er en viktig rolle som Finland spiller når det gjelder å ha kontakt og bidra til å finne en politisk løsning i forhold til Russland.

Vi hadde en veckoslutt med mange nyheter som anknöt till den här opptrappningen, till exempel tvingades chefen for den marinan å avgå etter en antydan om att Krim aldri kommer att bli en del av Ukraina igjen. Opplever du att alle Natoländer helhjärtat stöder Ukrainas territoriella integritet?

– Ja, det opplever jag. Vi har tatt flere beslutninger om det, vi har gjort felles uttalelser der vi er veldig tydelige med at vi aldri kommer att vil akseptere Russlands olagliga annektering av Krim.

– Det er viktig at grensen er okränkbar. Vi bør respektere Ukrainas suveränitet og territorielle integritet.

– Jeg tror spesielt for land som Finland eller Norge – mitt eget land – som er relativt små land som grenser til Russland er det viktig at Principerna respekteres fullt ut.

– Men det finnes ju 30 allierade i Nato. Det er klart at det finnes nyanser og at det kan finnes ulike åsikter.

– Men vi samler oss kring det viktigste budskapet – at Russland må trappa ner, at vi må gå inn for en politisk løsning, men at vi er beredda att forsvara alle Natoländer om det skulle bli nødvendig.

Inför Natos 70-årsmöte i London var det mye om inre stridigheter innenfor Nato og det fantes også som en ifrågasatt Natos rettskraft. Opplever du att stemningen blitt bedre sedan dess?

– Jeg opplever at det er helt klart at Nato er en viktig organisasjon. Jeg er sikker på at vi trenger sterke internasjonale institusjoner som Nato eller EU.

– Det får vi bare bekreftet i den økte spenningen og sikkerhetskontrollen vi har nå.