Finland åpner verdens første sluttlager for brukt kjernebrensel

Det finske sluttdepotet for brukt kjernebrensel er under bygging etter metoden utviklet av Swedish Nuclear Fuel Management, SKB. Anlegget forventes å kunne motta den første leveransen av brukt atombrensel innen få år og vil derfor være det første i sitt slag i verden.

Av Vattenfall Media Relations

Hvordan brukt kjernebrensel skal forvaltes har vært gjenstand for debatt helt siden kjernekraft begynte å bli kommersielt brukt i andre halvdel av 1900-tallet. På den ene siden er kjernebrensel en kraftig fossilfri energikilde, og på den andre siden er kjernebrenselet som brukes radioaktivt. Etter omfattende diskusjoner i EU ble atomenergi i 2022 inkludert i den europeiske taksonomien for bærekraftige aktiviteter, en beslutning som fremmer investeringer i kjernekraftproduksjon. Ettersom kjernekraft fortsatt vil være en del av den europeiske energimiksen, jobber medlemslandene med å undersøke ulike alternativer for sluttdeponering.

Sverige og Finland er verdens forløpere i dette arbeidet. I Finland har de Positivt fikk i oppgave å bygge og forvalte landets endelige arkiv etter SKBs metode. Posiva har nå ferdigstilt anlegget og venter på autorisasjon for å sette det i drift. Finland blir dermed det første landet i verden som har et sluttdeponi der atomavfall trygt kan lagres i minst 100 000 år. I prinsippet vil direkte stråling allerede ha gått ned innen 1000 år, hvoretter det brukte kjernebrenselet fortsatt vil være skadelig for mennesker ved inntak og derfor må deponeres.

Det endelige innskuddet på Olkiluoto Island

Etter tiår med geologiske undersøkelser har det blitt klart at de beste forholdene for Finlands endelige forekomst finnes på øya Olkiluoto.

Posiva-talsperson Pasi Tuohimaa forklarer:

– For å nå dybden som den fremtidige forekomsten vil ha, cirka 430 meter, besluttet Posiva i 2004 å bygge ONKALO-anlegget – en kombinasjon av sjakt og adkomsttunnel. Berggrunnsforholdene ble funnet å være egnet for stedet og det ble besluttet å bygge depotet på ONKALO. Byggetillatelsen ble gitt av den finske regjeringen i 2015. ONKALO vil fortsette å bygges ut og tunnelene vil etter hvert nå en lengde på rundt 50 km.

Posiva var i stand til å bestemme den nøyaktige plasseringen av forekomsten ved å bore hull i fjellet og ta grunnvannsprøver. Depotet skal bygges i et område med minst mulig sprekker i berggrunnen og hvor grunnvannsbevegelsene er minimale. Omfattende tester sikrer langsiktig drift selv ved ekstreme hendelser som jordskjelv eller forestående istider. I Finland skal 6500 tonn brukt kjernebrensel plasseres i cirka 3250 containere. Metoden, beskrevet nedenfor, sikrer at strålingen holdes inne i depotet slik at mennesker og miljø får maksimal beskyttelse.

SKB og den svenske metoden KBS-3

Dette er Svensk Kärnbränslehantering AB (SKB), som utviklet den endelige deponeringsmetoden kalt KBS-3, som nå også brukes i Finland. SKBs sluttdeponi, som blir det nest største sluttdepotet i verden, vil ligge i nærheten av Vattenfall kjernekraftverk i Forsmark. De to selskapene har lenge samarbeidet om sluttlagringsløsninger, blant annet fordi de to landene har like grunnvilkår.

– I Sverige skal cirka 12.000 tonn brukt atombrensel lagres i 6.000 kobberbeholdere. KBS-3-metoden har flere hindringer. Kapselen er den første barrieren. Støpejernsinnsatsen sikrer stabilitet og kobberhuset forhindrer korrosjon. Den andre barrieren består av bentonittleire. Den plasseres rundt kapslene slik at den kan absorbere vannet rundt og utvide seg. Leiren holder kapslene på plass og beskytter mot berggrunnsbevegelser. Det holder også vann ute. Den tredje og siste barrieren er selve berggrunnen. Kapslene vil bli trygt deponert i fjellet på cirka 500 meters dyp, sier Jenny Rees, pressesjef i SKB. Det svenske sluttdepotet anslås å være i drift på midten av 1930-tallet, etter at alle nødvendige tillatelser er gitt.