Fellesskap som bruker et bibelsk LHBT-perspektiv kan miste stipendene sine

Verden i dag har gjentatte ganger rapportert at regjeringen jobbet med et nytt lovforslag om vilkårene for å støtte trossamfunn. Etter at ulike aktører, som Sveriges kristna råd og samfunn av ulike religioner, fikk komme med sitt syn på forslaget, har kulturminister Jeanette Gustafsdotter (S) nå presentert en såkalt henvisning juridisk rådgivningsom er et lovforslag til behandling i lovrådet.

Etter lovforslaget skal organisasjoner som «bedriver vold, tvang eller trusler mot en person» nektes tilskudd. Likeledes bør ikke organisasjoner som «diskriminerer enkeltpersoner eller grupper eller på annen måte bryter prinsippet om alle menneskers like verdi» kunne motta statsstøtte.

Hva menes da? med disse ordene om tvang og diskriminering? Dagens verden dykker ned i det 244 sider lange dokumentet og kan argumentere for at menigheter med et bibelsk syn på ekteskapet kan finne det vanskeligere å få tilskudd.

For det første kan «LGBTQ-ungdomskonverteringsterapi» sees på som en form for tvang, som betyr at lokalsamfunn hvis menigheter prøver å overtale unge mennesker til å ikke leve etter sin homofili, kan bli nektet finansiering.

For det andre kan kravene til en viss livsstil for medlemskap sees på som en form for trussel.

«Begrepene er ikke ment å ha den betydningen de har i strafferetten, men kan også referere til ikke-straffbare handlinger. Det kan f.eks. […] et trossamfunn eller menighet som truer med ekskludering ved valg av samboer, heter det i henvisningen fra lovrådet.

Det være seg livsstilskravene til medlemskap kan også regnes som diskriminering er noe uklart. At «et trossamfunn ikke tar opp medlemmer med en viss seksuell legning» skal ifølge lovforslaget anses som diskriminering, men det er ikke klart om samfunnet også skal akseptere levd homofili for å få støtte.

Med hensyn til Menighetenes mulighet til å velge ansatte uten å miste tilskudd er litt tydeligere. Fellesskap og menigheter skal kunne velge representanter ut fra visse krav, selv om det innebærer særbehandling av for eksempel kvinner og homofile. Dette gjelder også andre ansatte som har plikter knyttet til selve trosutøvelsen. Slike krav kan derimot ikke stilles til annet personell, som renholdere, skriver forfattere og viser til diskrimineringsloven.

Dokumentet nevner at Den frie evangeliske kirke har understreket at retten til å ha visse ulike teologiske oppfatninger om ekteskapet må respekteres. Det er noe regjeringen hevder å være enige om.

«Representanter for et trossamfunn kan selvsagt ha både tro og meninger fritt, og både representanter og trossamfunn kan ytre seg fritt om ulike spørsmål. Selv private meninger og uttalelser fra en representant som står utenfor trossamfunnets virksomhet omfattes ikke. av demokratiets vilkår», skriver forfatterne av anmeldelsen.

Påstander som faller innenfor rammen av «hat mot etnisk gruppe» bør imidlertid ikke aksepteres for at et fellesskap skal få støtte, ifølge forslaget.

Det ser imidlertid ikke ut til å være en revisjon av det som er sagt baklengs, men her har vi å gjøre med nåtiden og fremtiden.

Regjeringen har sitt å si ønsker også å være snill ut fra hans syn på hva som er rett. Siden det er vanskelig for en samfunnsrepresentant å holde styr på hva alle representanter lokalt sier og gjør, må det gjøres unntak fra kravene. For eksempel, hvis en lokal pastor prøver å overtale en ung person til å forlate en homoseksuell livsstil, kan samfunnet opprettholde sin støtte hvis det tar avstand fra handlingen og tar «adektive tiltak for å forhindre at det skjer igjen».

Dagens verden har søkt Jeanette Gustafsdotter (S) for å finne ut mer nøyaktig hva som skal til for at lokalsamfunn skal få støtte, men den har ikke oppnådd det. Lovforslaget forventes å tre i kraft 1. januar 2023, men har ennå ikke vedtatt Riksdagen.