EU ønsker å avlaste forbrukerne med overfortjeneste

Strasbourg. Ursula von der Leyens EU-kommisjon ønsker å ta radikale tiltak for å avlaste forbrukerne fra høye energipriser.

AdUnit Mobile_Pos2

Annonseenhetsinnhold_1

I følge et lovforslag som ble presentert onsdag, forventes energiselskaper å gi fra seg noe av deres nylig skyhøye overskudd. Dette er ment å dempe statene fra kostnadene ved krisen. Selskaper har nylig tjent overskudd de aldri hadde forventet i sine villeste drømmer, sa von der Leyen i en hovedtale til Europaparlamentet i Strasbourg. Forslaget vil bringe EU-landene over 140 milliarder euro for å lindre vanskelighetene.

Tiltak som disse, som ligner en skatt på merprofitt, ble blankt avvist av mange land for bare noen måneder siden, inkludert Tyskland. Situasjonen har imidlertid endret seg dramatisk. For øvrig fordi Russland knapt leverer gass til EU-land. Strømprisen hos tyske grossister er tre til fire ganger høyere i dag enn for ett år siden. I tider som disse må overskudd deles og omdirigeres til de mest trengende, sa von der Leyen. Nå støtter også den føderale regjeringen dette.

Lovforslaget må nå godkjennes av EU-landene. Stort sett hadde de allerede godkjent konseptet forrige uke. Det blir imidlertid komplisert med detaljene som nå skal forhandles.

Inntektsgrense for mange strømprodusenter

Lovforslaget legger blant annet opp til at det skal innføres et maksimalt tak på inntektene til selskaper som ikke produserer strøm fra gass. Ettersom prisen på gass har steget kraftig på bakgrunn av krigen i Ukraina, har også strøm blitt dyrere. Dette er fordi prisen på elektrisitet bestemmes av det dyreste kraftverket som er slått på for produksjon: for tiden er dette hovedsakelig gasskraftverk. Selv produsenter av lavkostelektrisitet – som sol, vind, kjernekraft eller kull – kan selge det til høye priser.

I henhold til lovforslaget forventes inntektene til disse selskapene å være begrenset til € 180 per megawattime innen utgangen av mars 2023. Alt utover det må konfiskeres av staten og omfordeles til forbrukerne.

Inntektstaket er i underkant av halvparten av dagens strømpris i tysk engroshandel, som nylig var rundt 450 euro per megawattime. Ifølge EU-kommisjonen er dekningen godt over gjennomsnittsprisen som selskapene forventet før krigen i Ukraina. Det er imidlertid uklart om EU-statene faktisk vil bli enige, ettersom tiltaket vil gjelde i hele EU og enkelte land som Litauen allerede hadde uttrykt forbehold.

Solidaritetsbidrag fra olje- og gasselskaper

Olje- og gasselskaper eller raffinerier som ikke ville bli berørt av taket, ville også måtte gi fra seg noe av overskuddet via en kriseavgift. Ifølge forslaget forventes selskapene å gi fra seg 33 prosent av overskuddet som overstiger gjennomsnittlig overskudd de siste tre årene med mer enn 20 prosent. Dette solidaritetsbidraget skulle imidlertid bare gjelde i år og er også ment å finansiere bistand til forbrukere og bedrifter.

Spar strøm i rushtiden

I tider med stor etterspørsel bør energiforbruket reduseres. Elektrisitet er spesielt dyrt i rushtiden fordi dyr gass må brukes til produksjon. Konkret bør energiforbruket reduseres med minst 5 prosent i denne perioden. Ifølge EU-kommisjonen kan dette spare 4 % av gassen som brukes om vinteren. Samlet sett bør EU-landene frivillig redusere strømforbruket sitt med 10 %. Flere land har allerede uttalt seg mot obligatoriske mål for strømsparing. Så det er fortsatt rom for forhandlinger.

Noe som ikke står i forslaget

EU-landene ba EU-kommisjonen i forrige uke komme med forslag til et pristak på gass, noe som mangler i forslaget som nå presenteres. Land som Italia og Belgia ber om en maksimalpris for russisk og annen importert gass. Land som Ungarn er imidlertid sterkt avhengig av russisk gass. Budapest avviser en slik prisgrense. Ved et pristak på gass er det frykt for at Russland ikke lenger vil levere noe og at andre leverandører også vil foretrekke å selge sin gass andre steder.

«Derfor vil vi utvikle en rekke tiltak med medlemslandene som tar hensyn til de spesifikke egenskapene til vårt forhold til leverandører, fra upålitelige leverandører som Russland til pålitelige venner som Norge,» sa von der Leyen. Du har for eksempel satt ned en arbeidsgruppe med Oslo.

EU-landene hadde også søkt hjelp fra energileverandører som nådde sine økonomiske grenser på grunn av markedssvingninger. – Vi vil endre de midlertidige rammene for statsstøtte i oktober for å tillate statlige garantier og samtidig opprettholde like konkurransevilkår, sa von der Leyen. For å stille garantier på kjøpstransaksjonene har han kontaktet markedstilsynsmyndighetene og Den europeiske investeringsbanken.

Von der Leyen kunngjorde også en «dyp og global» reform av elektrisitetsmarkedet. Målet er å kutte strøm fra prisen på gass – han sa ikke hvordan dette kan oppnås. Kommisjonen har gjentatte ganger understreket at dette er svært komplekst og tidkrevende.

Hvordan det går videre

EU-ministrene med ansvar for energi skal forhandle lovforslaget på et annet krisemøte 30. september. Da bør det være en avtale. Dette krever ifølge kommisjonen et flertall på minst 15 stater, som utgjør minst 65 av hele EUs befolkning.

© dpa-infocom, dpa: 220914-99-759247 / 3