Vi mennesker er ofte mer som nymfen Echo i gresk mytologi enn vi ønsker. Ekko forbannet av Zeus til å bare gjenta det noen andre allerede har sagt. Både offentlig debatt og frokosttid blir stadig mer forutsigbare ekkokamre ettersom sosiale medier og annen digital kommunikasjon lar hverandre kopieres i raskt tempo.
Til en viss grad er det selvfølgelig helt naturlig at folk gjentar det andre har sagt, og det er en del av hvordan vi konstruerer vårt felles virkelighetsbilde. Men hvis vi ikke tenker selv og så snakker stort og smått, vil bildet bli forvrengt på uønskede måter.
«Både den offentlige debatten og øyeblikket for frokostbordet blir i økende grad et forutsigbart ekkokammer»
Hvor mange bedrifter kan en ungdomsskoleelev navngi på en dag?
En kollegas datter fikk i oppgave akkurat det, og resultatet maner til ettertanke. Mobiltelefonmerket fikk tidlig oppmerksomhet. Strømmetjenesten og til og med frokostblandingen. Oppmerksomheten var stor om morgenen og alt fra tannkrem til bilmerke var krysset av. Det er bemerket at selskapet som lager syltetøyet eies av et annet selskap som eies av et annet selskap.
Så snart datteren dro hjemmefra ble det vanskeligere. Snørydding var i full gang på gata og det ble vurdert om det kunne være et firma som gjorde det, men til slutt viste det seg at det trolig var kommunen. Dagligvarebutikken og kafeteriaen er kommet på listen på skoleveien.
Rett før kollegaen tok med datteren på skolen, fant hun ut at skolen er en frittstående skole. Er det en avtale? Kollegaen, som hadde bitt seg i tunga hele formiddagen for ikke å ødelegge muligheten til å finne ut hva datteren egentlig vet, klarte med stor nød å spørre: «Hva synes du?». Svaret etter en stund var at nei, det er nok ikke et selskap likevel. Det er en skole, det må være noe annet.
Ord har makt over vårt felles syn på virkeligheten. Selvfølgelig vil skolen snakke om en
bredest mulig spekter av gründere, men det er ikke nok. Vi må alle gjøre det. Det viser at vi representerer den kjente influenceren som gründer og arbeidsgiver for en håndfull mennesker. At snekkeren med en partner som har drevet virksomheten sin i tjue år nå, men som aldri kaller bedriften bortsett fra «kneget», er en gründer.
For noen er virksomheten tingen i seg selv. Når det gjelder gründeren som bygger med mål om endelig å kunne levere sitt livs arbeid. For andre er det et nødvendig onde for å kunne tjene til livets opphold eller jobbe i et ønsket yrke.
Bedrifter er overalt, uavhengig av drivkraften. Det er da det slår meg: skoleoppgaven er avlyst!
I likhet med Echos store kjærlighet, Narcissus, som ble sittende fast i sitt eget speilbilde, mangler det vi sammenligner ham med her. Elevene burde ha fått bruke en dag og påpeke det som ikke er basert i næringslivet. Da ser det også ut til at gründere, som selve titanen Atlas av gresk mytologi, bærer verden på sine skuldre.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»