Energipriser: Von der Leyen og Habeck for reformer og skatt på overskudd

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mener den mye omtalte skatten på overskudd er en levedyktig måte å gi lindring til «sårbare bedrifter eller husholdninger» i møte med skyhøye gasspriser og elektrisitet. Elektrisitetsmarkedet reagerer for tiden «så nervøst» og spekulasjonene er så høye «at vi må gripe inn», sa CDU-politikeren mandag i en samtale med den føderale økonomi- og velferdsministeren for klimaet, Robert Habeck (De Grønne). i Berlin.

Med overskuddsskatten ønsker Habeck og deler av SPD å skumme av milliardoverskuddet fra energileverandører og andre selskaper som tjener på de nåværende krisene. Dette «nødinstrumentet» er en del av EUs «verktøykasse» som ble presentert i fjor høst, som har som mål å hjelpe medlemslandene med å håndtere energikrisen, sa von der Leyen. Den er beregnet på en «nødintervensjon» over noen uker.

kraftmarkedsreformen

På mellomlang sikt bønnfalt kristendemokraten for en «grunnleggende reform av elektrisitetsmarkedet». Gass, som den dyreste energikilden, dominerer for tiden prisen. Strømkostnadene for sluttkunden bør frikobles fra den alt for høye gassprisen. Habeck tok også til orde for å løsrive prisen fra «merit order»-prinsippet. Dette betyr at de billigste energikildene vurderes for etterspørsel. Prisen bestemmes av den dyreste leverandøren som fortsatt trengs for å dekke etterspørselen.

Det var «sensitivt», innrømmet Habeck. Dermed bør ikke «alle gasskraftverk» utelukkes fra systemet. Men gitt den «rene eksistensielle frykten» hos mange strømforbrukere, er det «helt nødvendig å skape en balanse». Derved må «markedssignalet opprettholdes», ellers ville det vært «vanskelig med forsyningssikkerheten». «Det skal ikke være faste priser», men den høyeste prisen, som for lengst har oversteget all rimelighet, skal ikke lenger gjelde likt for alle.

Von der Leyen påpekte at en ny markedsdesign bør utformes fra neste år. En felles beslutning fra EU-landene er innen rekkevidde. Overgangen til et nytt system, som EU-statene nå ønsker å se gjennom, må også brukes «for å bruke opp de ublu overskuddene», sa Habeck.

Habeck blir «veldig mørk»

I lys av den ekstra sosiale og digitale transformasjonen, «føler man seg ofte svimmel», snakket Habeck om overganger som kan være vanskelige for enkeltpersoner og vanskelige å forstå. Endring med tap av arbeidsplasser og levebrød gjør vondt og «krever et demokratisk samfunn». Dette er grunnen til at politikere materielt må støtte sine «edle ord» om den sosiale balansen.

I energisektoren ønsker EU å bevege seg bort «fra Putin mot andre leverandører som er pålitelige og i tråd med våre prinsipper», sa von der Leyen. Hun navnga USA, Israel og Norge, men Egypt, Algerie og Aserbajdsjan var også mulig. «Vi må investere massivt i fornybar energi i landene i sør», erklærte kommisjonens president. «De har vind, de har mye sol.» Dette handler om å satse sammen «i tillegg til hverdagen» i infrastruktur, for eksempel for grønt hydrogen.

For det første, ifølge von der Leyen, må EU sikre «at vi vil overleve vinteren», selv om Putin «sannsynligvis vil redusere gassforsyningen til medlemslandene til null». Samtidig var hun overbevist om at dagens endringer «absolutt» ville favorisere Green Deal. Med tanke på dagens kriser må veien mot klimanøytralitet og sirkulær økonomi fremskyndes: «Det er på høy tid at vi endrer kurs. Men det finnes også et sosialt klimafond og andre kompensasjonsmekanismer.

Alternativ «grønn hydrogen»

Habeck understreket at fleksibel infrastruktur kun vil bli opprettet på overgangsbasis for gass- og elektriske kraftverk designet for dette formålet. Du kan enten bli kvitt dem raskt etter cirka ti år eller kjøre dem på grønt hydrogen. Opptrappingen av dette viktige elementet i energiomstillingen er nå drevet av markedet gitt de høye gassprisene. Dette vil imidlertid kreve ytterligere fornybare energikilder, så sløyfen lukkes.

Habeck forventer nå en nedgang i etterspørselen etter gassformig drivstoff fra tidlig på 1930-tallet, fem år tidligere enn før. Under utseendet til den fossile overflaten skjer «nøyaktig det motsatte»: hvis Tyskland overlever denne vinteren, «vil vi se et endret energilandskap».

(vbr)