Energiforsyning: er gasskrisen allerede over?

Kalde hus og stengte fabrikker – men i stedet for slike skrekkscenarioer er det nå tydelige tegn til avslapping på gassmarkedet. Den økonomiske krisen er imidlertid fortsatt uløst.

Dette høres mye ut som helt klart: «Vi er veldig optimistiske om at vi ikke lenger trenger å frykte gassmangel denne vinteren,» sa lederen av Federal Network Agency, Klaus Müller, tirsdag på «Handelsblatt Energy Summit 2023» i Berlin. Betyr dette at gasskrisen som har holdt Tyskland i spenning siden i vår er over?

De tre store «hvis» som Federal Network Agency har pekt ut som en forutsetning for at Tyskland skal klare seg gjennom vinteren uten gassmangel, peker alle i riktig retning. Så «hvis» dette og det skjer, så vil gassforsyningen fungere…

Besparelser og milde temperaturer

Det første «hvis» var også den klareste indikasjonen på hvor kritisk forsyningssituasjonen var etter at russiske leveranser stoppet: Federal Network Agency hadde foreslått tyskerne å spare hele 20 prosent av sitt normale gassforbruk. Ifølge data fra byrået var forbruket i fjor allerede 14 % lavere enn gjennomsnittet for de fire foregående årene. Industri sparte 15 %, husholdninger og små og mellomstore bedrifter 12 %.

Men selv ekspertene har generelt vært fornøyd med spareinnsatsen som er gjort så langt i vinter. Justert for temperatur var forbruket i den 52. og første kalenderuken 25 prosent under grunnlinjen for årene 2018 til og med 2021, ifølge Federal Network Agency. Hele 38 prosent mindre gass ble forbrukt den første kalenderuken. Selvfølgelig spilte de relativt milde temperaturene en avgjørende rolle – samtidig det andre store «hvis» til etaten, som hele tiden hadde understreket vinterværets store betydning for forsyningssituasjonen.

Det tredje kravet, oppstart av gassinjeksjon fra de nye LNG-terminalene denne våren, er også stort sett tilfredsstilt. Takket være de fremskyndede prosedyrene ligger flere prosjekter foran skjema.

«Sikkerhet hele året»

Som et resultat er tyske gasslagre fulle enn noen gang på denne tiden av året, noe som stort sett utelukker gassmangel denne vinteren. Selv om all import plutselig stopper, kan lagret gass dekke etterspørselen i rundt tre måneder. «Gasslagringsnivåene er for tiden 90 % i Tyskland og 81 % i EU og forventes å holde seg på rekordnivåer for denne tiden av året,» forklarer Andreas Schröder i energianalysefirmaet ICIS. «Dette gir trygghet til markedet gjennom 2023.»

Scenarioet med knapphet og rasjonering av gassmengder er derfor uaktuelt. Uvanlig komfortable lagringsnivåer og den økende utskiftingen av mislykkede russiske gassforsyninger gir også energieksperter håp om at neste vinters forsyninger også vil lykkes senere på året. De viktigste gassleverandørene er nå Norge, Belgia og Nederland, og LNG-leveransene fra utlandet øker også. «I mellomtiden har land som grenser til Tyskland også bygget opp ytterligere flytende gasskapasitet, noe som kan lindre mulige flaskehalser i forsyningen,» sier energianalytiker Schröder.

problemet med kostnadene gjenstår

Så mens den fysiske forsyningen i stor grad er sikret, forblir den økonomiske siden av krisen uløst. Å erstatte billig russisk gass medfører betydelige merkostnader for industri og forbrukere, som ikke bare vil forsvinne i det lange løp.

Dette gjelder også til tross for den betydelige lettelsen i gassmarkedet. For tiden betales det i underkant av 57 euro per megawattime for TTF-futureskontrakten på den nederlandske energibørsen for levering i februar. På toppen av energikrisen i sommer hadde prisen steget til over 340 euro.

Engrosprisene er fortsatt høye

Imidlertid er engrosprisene fortsatt svært høye i historisk målestokk. Mellom januar 2016 og våren 2021 svingte TTF-prisen mellom rundt fem og 25 euro per megawattime. Selv i dag må gassleverandører skaffe nye mengder til en multiplum av prisen før krisen, noe som uunngåelig påvirker gassregningene. På grunn av den langsiktige karakteren til de fleste forsyningskontrakter, når pristopper kun sluttkunden i skiver og med en forsinkelse på flere måneder.

Selv om staten tar deler av belastningen med bremsene på gass- og strømprisene, må sluttforbrukerne være forberedt på høye langsiktige energikostnader. Og politikerne står overfor enda større utfordringer fordi de også vil mestre energiomstillingen, som innebærer å løse ikke bare mange forsyningsproblemer, men også infrastrukturproblemer. Gasskrisen kan derfor anses som fysisk overvunnet, fra et økonomisk synspunkt er den langt fra over.