Som kristne har vi en plikt til å minne hverandre og verden på at hjelp er på vei, og at det derfor er mulig å finne trygghet midt i det som er usikkert, truende og skremmende, skriver Ulrika Ernvik.
Vi har under den nylig sett hvordan frykt sprer seg og tar tak. Frykt for at fremmede stater vil angripe landet og utlendinger vil angripe individet. Frykt for de som kommer fra en annen del av landet vårt og for det som er annerledes.
Frykt for virus både blant mennesker, dyr og datamaskiner. Frykt for å bli stående uten varme, mat og vann. Frykt får oss til å bygge murer rundt oss selv og eiendelene våre. Frykt får oss til å tro rykter. Frykt får oss til å miste motet og håpet og får oss til å tro at vi er maktesløse.
Som kristne er vi ikke det immune mot frykt, og det skal de heller ikke være. Frykt har en viktig funksjon. Vi har et nervesystem som hele tiden skanner miljøet vårt for å registrere fare, og fare får oss til å iverksette tiltak for å søke trygghet og trygghet.
Men hvis vi ikke finner trygghet, er det en risiko for at frykten tar overhånd og vi ser farer overalt. Verden oppleves som et farlig og truende sted. Og det blir et farlig sted. Fordi en verden styrt av redde mennesker blir farlig.
Man kan tro at vi Det er en motor i oss som kan kjøre på to typer drivstoff: frykt eller glede. Når drivstoffet er frykt, tolker hjernen at andre gjør ting for å skade meg. Jeg føler meg truet og blir raskt defensiv eller angriper, eller unngår andre. Jeg er redd for å ikke bli hørt og ikke få dekket behovene mine. Når vi mennesker handler av frykt, respekterer vi ikke hverandres grenser, vi tar ikke ansvar for våre handlinger, og vi blir ofte kontrollerende.
Det meste av det vi hører og ser på nyhetene og rundt oss prøver å fylle drivstofftanken vår med frykt. Valgdebatten og påfølgende politiske komedier viser igjen og igjen hvilken makt som har erobret frykten og hvordan frykten hersker. Vi lever i et samfunn stadig mer drevet av frykt.
Det som er nytt og annerledes oppleves som farlig. Samfunn som blir til noe vi ikke kjenner igjen. Men også det som blir for stort til å fatte: Klimatrusselen, verdenssituasjonen, kriminalitet. Selv i våre menigheter kan frykten ta tak. Kartene og kompassene vi brukte før fungerer ikke lenger.
Nå ut til alle som trenger noen å holde! Bli en trygghet for de som er redde.
— Ulrica Ernvik
Frykt tar tak oss hvis vi ikke finner trygghet noe sted. En sikkerhet vi kan navigere fra og gå tilbake til. Frykt tar tak i oss hvis vi glemmer at vi lever i en Hosianna-tid. Ordet Hosianna er et rop om hjelp! «Hjelp oss!»
I en mer direkte oversettelse ville det stå «Arranger redningen for oss!» Men Hosianna betyr også «Hurra!» For når hjelpen endelig kommer, kan vi rope «Hurra! Nå kommer hjelp!» Rop om hjelp blir til applaus.
Som kristne har vi en oppgaven med å minne andre og verden på at hjelp er på vei, og at det derfor er mulig å finne trygghet midt i det som er usikkert, truende og skremmende. Vi bringer vissheten om en Gud som er tilstede og en befrier som vil komme tilbake. Derfor kan vi føle oss trygge midt i det som er. Vi trenger ikke kontrollere eller angripe. Vi trenger ikke å forsvare oss mot det som er nytt eller stort eller vanskelig. Vi trenger ikke å flytte skyld eller overskride andres grenser.
[ Victoria Vasquez: Fel syn på hoppet gör oss handfallna i stormen ]
Hosiannatiden er ikke en passiv venting på Frigjøreren, på at hjelpen kommer. Hosianna-sesongen er en tid for forberedelse, for å forberede veien for Befrieren. Vi har som oppgave å skape rom. Avbryt.
Som Jesus forklarte utenfor templet, kan vi også heve stemmen og stoppe opp. Eliminer frykt og gi rom for glede! Gi rom for livet, for kjærligheten, for skapelsen, til det gode – og fei bort det den ønsker å ødelegge og utslette. Nå ut til alle som trenger noen å holde! Bli en trygghet for de som er redde.
Frykt må ikke ta grip oss og kontroller oss. La oss i stedet velge glede. Fordi vi kan! Hosianna-sesongen er for oss en invitasjon til å fylle bensin med glede. Med Gud. Sammen. I naturen. I kreativitet. I sang og dans. Vær takknemlig, nysgjerrig og undrende! Vær oppmerksom på skjønnhet, verdi og ressurser der andre ikke gjør det. Gi glede til møter med andre!
[ Tio julalbum som kan lyfta ditt julfirande ]
Vi lever i Hosianna-tiden! Ikke bare før jul og påske, men alltid. Hvor vi kan rope «Hjelp!» og «Kom, Herre, kom!». Men hvor vi også vet at han allerede har kommet, og har lovet å komme tilbake.
Derfor kan vi også rope «Hurra!». Leveringsgutten kommer. Gud er med oss. Det gir oss mulighet til å si fra, forstyrre ondskap og riste frykt, skape tillit og spre glede. Det gir oss mot til å leve midt i det som er ukjent og nytt, møte verden med en trygg omfavnelse og se på dem vi møter med glade øyne. Hosianna!
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»