Emily Bölk før håndball-EM: «I dag trenger jeg ikke bære baller lenger»

Hamburg. Hvis landslaget i håndball av kvinnene samlet i Großwallstadt mandag, også pauser for Emily Bolk sluttfasen før EM i Slovenia, Nord-Makedonia og Montenegro (fra 4. til 20. november).

For forsvarsspilleren, som ble Bundesliga-proff i hjembyen Buxtehude i en alder av 16 år og har spilt for Ferencváros Budapest, Ungarns toppklubb, i to år, er dette den andre turneringen som kaptein.

Hamburger Abendblatt: Fru Bölk, EM vil være det syvende store arrangementet du vil delta på med seniorlandslaget. Har en slik turnering allerede blitt en rutine for deg i en alder av 24?

Emily Bolk: Nei, å spille et EM eller et VM er alltid en drøm du ønsker å oppfylle hvert år. Men det som har endret seg gjennom årene er min erfaring og rollen jeg spiller i laget. Jeg håper å kunne gi laget litt mer av meg selv i år og å kunne hente hjem et utmerket resultat.

Spenningen før ditt første EM i 2016 må ha vært litt større enn i dag, ikke sant?

Bolk: Ja, i alle fall. Den gang var han ikke engang sikker på at jeg ville være med i troppen. Jeg visste ikke i det hele tatt hvordan en slik turnering fungerer, først ble jeg ofte overrasket. Først satt jeg mest på benken, men jeg måtte alltid være klar for å bli erstattet. Et stikkpunkt var trolig EM 2018 i Frankrike. Mange eldre spillere avsluttet karrieren etter hjemme-VM i 2017, vi var et veldig ungt lag. Det var den første turneringen der jeg spilte en større rolle. Nå går jeg fremover på angrep og forsvar og tar mye mer ansvar.

Sammenlignet med de eldre spillerne i troppen, hvordan føles det å gå foran på en så naturlig måte?

Bolk: Jeg vet ikke noe annet. Da jeg var ung, spilte jeg alltid for de større lagene som ung. Jeg trenger ikke lenger å dra ballene rundt meg og passe på i Harz-fjellene, men jeg er fortsatt med «Unge»-laget i treningskampene mellom «Gamle» og «Unge»-laget. Med prestasjoner og utseende i teamet utvikler en lederrolle seg automatisk. Men det er ikke det at jeg er den eneste hovedpersonen, du kan kalle min medkaptein Alina Grijseels, Xenia Smits eller Meike Schmelzer på samme måte.

I hvilken grad hjalp flyttingen til Budapest deg?

Bolk: Det hjalp absolutt å komme ut av komfortsonen. Her spiller jeg på et veldig høyt nivå og jeg har mye erfaring i Champions League. Jeg blir ikke lenger overrasket når jeg møter sterke motstandere med landslaget, hver uke opplever jeg dette nivået. Hjelp vårt landslag med at mange spillere nå reiser internasjonalt. Det hjelper oss også at Bietigheim gjør en kjempejobb i Champions League.

Bietigheim er et godt stikkord, den nye landslagssjefen Markus Gaugisch er også manager der. Hvordan oppfatter du ham siden han tiltrådte i april?

Bolk: Jeg har bare tilbrakt en uke med ham så langt, men jeg ble overrasket over tilnærmingen hans. Han har klare ideer og stor tro på oss. Han er veldig kommunikativ, vi snakker ofte på telefon og utveksler ideer. For at alle skal bli raskt kjent er det ekstremt viktig å bruke tiden også utenom kursene. I vennskapskampene mot Frankrike for noen uker siden (34:31 og 30:29, red.) har vi allerede vist mye bra, selv om vi først har trent litt sammen. Vi har imidlertid også sett at mot slike motstandere i verdensklasse er detaljer og maksimal intelligens avgjørende. Vi må fortsatt jobbe med det.

Hva skiller Markus Gaugisch fra sin forgjenger Henk Groener?

Bolk: Forskjellene er ikke så store og Henk har alltid vært veldig kommunikativ. Deres taktiske tilnærming er lik i forsvar, men det er små forskjeller i angrep. I utgangspunktet ønsker Markus å spille enkel håndball, men på en veldig varierende måte. Ideene hans passer bra med våre spillertyper. Vi har ikke alltid nådd vårt offensive potensial de siste årene, så jeg håper vi kan forbedre oss der.

Er det ikke en merkelig følelse for Jenny Behrend, Julia Maidhof, Xenia Smits og Antje Döll fra Bietigheim å også ha klubbsjefen som landslagssjef?

Bolk: Faktisk spurte jeg dem en gang om det ikke virket rart å reise med treneren og alltid jobbe med den samme treneren. Personlig synes jeg det er hyggelig å gå vekk fra klubben og få nye innspill fra andre ledere. Men det plager ikke de fire i det hele tatt. Det er ikke det at han foretrekker kvinnelige spillere heller. For oss er det mer en fordel at noen spillere allerede kjenner nøyaktig til hans taktiske ideer.

I sommer holdt et annet trenertema tysk håndball enormt opptatt, landslagene Mia Zschocke og Amelie Berger trakk seg fra Borussia Dortmund uten forvarsel på grunn av trener André Fuhr og aktiverte kontaktpunktet mot vold og overgrep i idretten på høyt nivå, Fuhr ble da løslatt. av BVB. Hvordan fulgte du denne nyheten i Budapest?

Bolk: Er du aktiv i håndball vil du selvsagt også merke dette gjennom den omfattende medieomtalen. Det er viktig at dette temaet nå undersøkes i detalj for å avklare det.

Mia Zschocke har funnet ny toppklubb med Storhamar Håndball Elite i Norge og er nå også nominert til EM Amelie Berger er ikke lenger i form etter korsbåndsbrudd men har fått ny arbeidsgiver i HSG Bensheim/Auerbach i tre uker. . Påvirker anklagene mot André Fuhr landslagsarbeidet foran EM?

Bolk: Nei ikke nå lenger. De fant begge nye klubber. Det er viktig for Amelie at hun reiser seg raskt etter skaden, men vi kommer til å savne henne veldig i EM.

Hvilket mål har du satt deg som lag til EM?

Bolk: Vi vil sette det nøyaktige målet når vi møtes i Großwallstadt på mandag for den siste forberedende fasen. Første steg i turneringen må være å nå hovedrunden. Etter det er mye mulig. I år har vi vist at vi kan holde tritt med de beste lagene. Hvis vi retter noen feil og blir litt smartere, kan det bli veldig bra.

Nasjonal rekord Grit Jurack spilte 14 turneringer med seniorlandslaget i sin karriere. Når har du egentlig tenkt å slå denne rekorden?

Bolk: Hvis ting går bra, kan det på et tidspunkt være mulig … (ler) Men de postene er ikke viktige for meg. Jeg har uansett tenkt å spille håndball noen år til. Og så får vi se hvor lenge jeg fortsatt er god nok.

Oppdatert: Fre 21/10/2022 06:35