Eliten møtes i Davos: krisen i krisen i krisen

Eliten møtes i Davos
Krisen i krisen i krisen

Av Horst Von Buttlar
15.01.2023 14:34

World Economic Forum finner sted under dystre forutsigelser: aldri før har beslutningstakere måttet håndtere så mange kriser samtidig. Etter årene med pandemien ønsker folket i Davos å fremkalle minst én ting: samarbeidsånden.

Det er høflig i Davos å rynke pannen av bekymring før og under møter med de mektige. Det er alltid noe, en finanskrise, en naturkatastrofe eller en «global utfordring», flankert av megatrender som lover både håp og trussel. Og kapitalismen, vel, du kan også kritisere den og kreve mer velstand for alle når du først går av helikopteret.

Men i år er alt annerledes på World Economic Forum (WEF): det er det første virkelige møtet etter pandemien – fordi i 2021, som alle arrangementer, var WEF nødvendigvis digitalt, og i 2022 ble det flyttet til mai. Men uten vinterens magi på fjellet, uten truger og snøras, ville det som i årevis har blitt beskrevet som «ånden i Davos» virkelig ikke dukke opp.

Den andre grunnen til at denne samlingen er spesiell, er mer alvorlig: Verden kommer sammen på et tidspunkt da det føles som om det faller sammen. WEF-gründer Klaus Schwab snakket på forhånd om mange, noen ganger parallelle kriser og «økende fragmentering». «Vi sitter fast i en krisementalitet», sa Schwab, som først organiserte møtet i Davos i 1971. Davos burde bidra til å endre denne holdningen, tenke langsiktig igjen, gjenoppbygge tilliten. Dette er grunnen til at personlige møter er så viktige: «Bare personlig interaksjon skaper tillit, som vi trenger akutt i en delt verden.»

Risikoen vender tilbake

Mange beslutningstakere, sa Schwab, er overveldet av kompleksiteten. For det er ikke bare en krise de må forholde seg til. Eksperter og politikere har lenge snakket om «flere kriser», «nestede kriser», «polykriser» – eller rett og slett: krisen innenfor krisen innenfor krisen. Pandemien er nesten over i mange land, og den har bare så vidt begynt i Kina. Krigen har pågått i Ukraina i nesten ett år; det er ingen ende i sikte. Sjokkbølger til energiforsyninger har blitt følt i nesten alle land. Det er også klimaendringer, som mange land takler på den ene siden og stadig presses tilbake på den andre. – Vi opplever den mest komplekse geologiske og økonomiske situasjonen på flere tiår, sier WEF-formann Børge Brende, tidligere utenriksminister i Norge.

I sin Global Risk Report, som skal utgis kort tid før møtet, spår WEF et «usikkert og turbulent tiår». Trusler mot mat- eller energiforsyninger kan oppheve «tiår med fremgang». «Vi ser at «gamle» risikoer vender tilbake», heter det i rapporten: inflasjon, levekostnadskriser, handelskriger, geopolitiske sammenstøt og «atomkrigens spøkelse». Alle kriser «som knapt noen i dagens generasjon gründere og politikere har opplevd før». Rapporten er basert på en undersøkelse blant rundt 1200 næringslivs- og politiske ledere og eksperter.

Så møtet i Davos bør være et pusterom, det bør bidra til å bygge bro over noen splittelser, noe det allerede har gjort tidligere. Møtene mellom israelere og palestinere på og utenfor scenen, mellom iranere og amerikanere, er legendariske. Og så et av de store mysteriene i år var: blir det også et møte mellom russerne og ukrainerne? Ukraina kommer med en delegasjon, den har hatt i årevis på den store promenaden i Davos – hvor tettsteder og bedrifter leier og møter opp i butikker og leiligheter hele uken – til og med egen bolig.

Men som i mai er ikke russen invitert. I oktober, WEF-president Brende avklart i et intervju med ntv: Russland kan bare delta igjen hvis det følger «folkeretten, FN-pakten og humanitære prinsipper» og slutter å bombe Ukraina. WEF hadde kuttet kontakten med russiske bedrifter og politikere. Men Russland vil være svært tilstede: som en ny trussel.

«Speed​​Dating på steroider»

Behovet for å snakke og møtelysten er enorm gitt «polykrisen»: Antall deltakere er like høyt som før pandemien (over 2700), og aldri før har så mange representanter og myndighetspersoner ankommet (ca. 380). 30 regjeringssjefer, 56 finansministre, 19 sentralbanksjefer og 30 handelsministre reiser til Davos alene. Olaf Scholz og Robert Habeck vil også stå på scenen, sammen med administrerende direktører som BASF-sjef Martin Brudermüller, Allianz-sjef Oliver Bäte og Bayer-sjef Werner Baumann.

Men nye fjes fra tysk økonomi reiser også til elitemøtet: Alexander Rinke, co-head for det München-baserte teknologifirmaet Celonis, for eksempel. Eller Mario Kohle, grunnlegger av solenergiselskapet Enpal i Berlin, det raskest voksende selskapet i Tyskland, er i Davos for første gang. Verden hører ikke, eller først senere, om virksomhetene som er startet og pakket her. «Davos er speed dating på steroider,» som en McKinsey-partner sier det.

Så det er lett å si: Den sveitsiske fjellandsbyen er i ferd med å bli et yrende hovedkvarter for verdensregjeringen. I tusenvis av rundebord og diskusjoner, bilaterale møter og fester opprettholdes og utvides samarbeidets synapser igjen.

Erfarne deltakere på Davos er glade for å påpeke at bekymringene og uttalelsene fra World Economic Forum-deltakere noen ganger var noe av en motindikator – og at de hadde en tendens til å jage visse risikoer i stedet for å forutse dem. Tilbakekomsten av geopolitikk var ikke på noens radar i 2020, og væpnede konflikter mellom stater ble ansett som lav risiko.

Og kanskje er noen av trådene i «polykrisen» i ferd med å rakne opp igjen – ikke bare fulle gasslagringstanker beviser nå at kriser kan håndteres og løses. Tilpasningsevnen og motstandskraften til mange selskaper blir alltid undervurdert, slik pandemien nettopp hadde vist.