Regjeringen foreslår mer fleksible regler for eldre som søker om sykepenger. Et forslag er fremmet for Riksdagen og dersom det vedtas vil de nye reglene tre i kraft 1. september i år.
Har du mindre enn fem år igjen i arbeidslivet og er for syk til å jobbe, skal arbeidsevnen ikke lenger prøves opp mot det bredere arbeidsmarkedet, ifølge forslaget. Arbeidsevnen til eldre bør i stedet prøves opp mot yrkene de har jobbet i tidligere, noe som vil gjøre det lettere å få sykepenger.
Et viktig spørsmål for eldre som har fått avslag på sykepenger er om de kan kreve erstatning igjen dersom de nye reglene blir stemt over i Riksdagen. Dette skal fungere, ifølge opplysninger fra Sosialdepartementet.
– Normalt kan du søke på nytt selv om du har fått avslag tidligere, men søknaden er opp til den svenske trygdemyndigheten, svarer departementet på spørsmål om jobb.
At retten til sykeerstatning i dag bedømmes på samme måte uavhengig av alder er noe som lenge har vært kritisert, blant annet av det svenske trygdeverket, myndigheten som lager prøvene.
– Dette er en kjærkommen og viktig endring. Dette er vanligvis personer med LO-yrker. De som har slitt et langt yrkesliv og slitt med helseproblemer. De som blir fattigpensjonister når de blir eldre. Dette er helt klart et klassespørsmål, men også et kjønnsspørsmål, da det i hovedsak er yrkesaktive kvinner som rammes, sier LO-etterforsker Kjell Rautio.
«Eldre ville bli langtidsarbeidsledige»
Men han vil ta et steg til. LO mener man først skal testes mot jobben man har når man er over 60 år. Ikke jobbene du hadde før i arbeidslivet.
Blir du testet mot en tidligere jobb du har hatt, kan du, som Kjell Rautio sier, bli tvunget til å slutte i jobben og gå over i ny jobb. Dette vil risikere å føre til at mange eldre avslutter arbeidslivet som langtidsledige, mener han.
Han ønsker heller ikke at aldersgrensen for å nyte godt av de mykere reglene sakte men sikkert heves i takt med økningen i pensjonsalderen.
– Ved fylte 60 år opphører muligheten for å få støtte fra CSN. Hvis den svenske trygdekassan legger press på den enkelte til å endre seg, må det knyttes til tilgang på god støtte, sier han.
Langt foran
Et annet spørsmål som stilles ved søknad om sykepenger er hvor lenge arbeidsevnen skal reduseres.
Her forventer Kjell Rautio at regjeringen aksepterer statsetterforsker Samuel Engbloms forslag.
Slik det foreligger vil reglene fortsatt kreve at arbeidsevnen skal være «varig svekket». Samuel Engblom ønsket å endre konseptet slik at arbeidsevnen skulle bli svekket i «overskuelig fremtid». En endring som ville vært et skritt i riktig retning, mener Kjell Rautio.
Hva er forskjellen da? Vel, dagens begrep om «permanent impairment» er ganske langt inn i fremtiden, antagelig for alltid.
Medisinsk ekspertise kan ikke lage en rimelig prognose så langt i forveien, sier Kjell Rautio, og konstaterer at vi fortsatt har de strengeste OECD-reglene i denne forbindelse.
«Sett grensen til tre år»
LO ønsker å gå lenger.
– Sett grensen til tre år. Dersom du forventes å ha nedsatt arbeidsevne lenger enn dette, bør du få sykepenger. En slik regel er lettere å forstå og vil øke tilliten til forsikring.
Forslaget som er fremmet av regjeringen kalles trygghetspensjon. Men endringene gjelder ikke pensjonssystemet, men endringer i reglene for erstatning ved sykdom.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»