Selve forskjellene gjør at de utfyller hverandre hvis de kan bruke dem som en del av felles planlegging, sier Jacob Westberg, førsteamanuensis og universitetslektor i militærvitenskap, ved Försvarshögskolan.
Forskjeller til sjøs og på land
Finland har for eksempel ingen undervannsforsvar å snakke om. Landet har ikke hatt ubåter siden andre verdenskrig, da Sovjetunionen krevde at ubåtens våpen skulle fases ut, mens Sverige kan sette inn flere ubåter ved behov.
Samtidig har Finland blitt veldig flinke til å utvinne vann for å hindre krigsskip, på grunn av det tidligere forbudet.
– Så du har større kapasitet og kan gjøre forskjellige ting under vann, sier Westberg.
Finland har derimot beholdt mye av totalforsvaret sitt, og har ikke demontert det Sverige gjorde, og på banen har Finland en fordel.
Sverige har ikke volum i sin hær, noe som gjør at vi har svært begrenset motstand og ikke kan være så mange steder samtidig. Mens Finland kan mobilisere 280.000 soldater, hvis det får muligheten til å mobilisere, sier Westberg.
Land har omtrent like mange soldater tilgjengelig, som raskt kan settes inn ved et plutselig angrep.
Ulike krefter i luften
I luften har de flere kampfly utstyrt med ulike typer roboter. Finland er et av de første landene i verden som har tilgang til et av USAs toppmoderne robotsystemer for å angripe mål på bakken.
– Det er akkurat den langsiktige kapasiteten vi gjerne vil skaffe til Jas vår i dag, for den mangler vi, sier Westberg.
Jas er derimot utmerkede jagerfly, og i tilfelle et angrep må du både kunne forsvare luftrommet og angripe fienden.
– Men det er viktig å påpeke at ikke engang sammen disse to småstatene kan utvikle tilstrekkelig egen kapasitet til å avskrekke Russland fra et angrep. De andre samarbeidene vi har, får vi fortsette med, sier Westberg.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»