Når vi takler klimaendringer med alle dens implikasjoner, har noen fremsynte land og enkeltpersoner noen interessante prosjekter på gang. Mens noen av våre ledere ikke ser ut til å «få oss ut» av denne situasjonen, tar andre grupper initiativ til å «gjøre noe».
Det er hvelv og så igjen, det er hvelv. Denne er ikke den typen du investerer penger i, og den har en enorm metalldør for å holde de slemme ute. Det er heller ikke en treningsrutine. Nei, denne safen er designet for å lagre noe ekstremt verdifullt: frø og det verdifulle kimplasmaet og DNAet de inneholder.
Dette er «Frøhvelvet» bygget i og av Norge. Mange land rundt om i verden samler tilfeldigvis frø for lagring mot menneskeskapte og naturkatastrofer. Disse frøene er bokstavelig talt et resultat av tusenvis av år med genetisk seleksjon av oss for egenskaper som lar menneskeheten dyrke maten vi trenger. Gratis kan land trygt lagre prøver fra sine egne samlinger i dette globale frøhvelvet.
FRØVERDI
La oss se hva nordmennene, med støtte fra andre skandinaviske land, har fått til som kan komme oss alle til gode.
Først må du til den norske øya Spitsbergen som ligger i den arktiske skjærgården på Svalbard. Legg merke til kartet som viser beliggenheten nord for fastlands-Norge, øst for Grønland og omtrent 700 mil nord for polarsirkelen. Det samme kartet viser Irland og Storbritannia sørvest for Norge med Russland i øst.
Dette stedet ble valgt fordi det er geologisk stabilt, er i permafrostsonen, og temperaturene inne holdes på rundt 0 grader F, som er den anbefalte internasjonale standarden for lagring. Hvelvet er bygget omtrent 500 fot inn i et fjell ved hjelp av en gammel gruvesjakt.
Se illustrasjonen/diagrammet som viser inngangen, tunnelen, kammeret og lagringsområdene til «The Svalbard Global Seed Vault…»
Bygget i 2008 og fullt finansiert av den norske regjeringen begynte den å motta og lagre frøprøver fra over 100 land gratis. Og ikke for tidlig. Oversvømmelser på Filippinene ødela genbanksamlingen hans; og borgerkriger i Syria, Irak og andre steder har ødelagt samlingene deres.
Norsk lov har forbudt oppbevaring av genmodifiserte frø i hvelvet. Norsk lov krever også at større offentlige byggeprosjekter også har en kunstnerisk komponent. Bildet her av inngangen viser den bakgrunnsbelyste og opplyste kunstinstallasjonen som bruker prismer, reflekterende stål og speil.
Noen ganger referert til som «Dommedagshvelvet», har samlingen nå mer enn én million avlingsprøver som representerer rundt 13 000 år med landbrukshistorie beskyttet mot klimaendringer, krig og andre katastrofer.
KLIMAHISTORIEHVERV
For ikke å overgå, en gruppe i Australia har også prosjekter å bevare, men denne gangen er det rekord i klimahistorien i tilfelle et «klimakrasj». Den er oppkalt etter jordens svarte boks etter flyregistreringer som hjelper etterforskere å finne ut hva som kan ha forårsaket en flyulykke. Her vil det skape et arkiv med klimadata, klimaendringer, klimanyheter, fagfellevurderte vitenskapelige artikler, politiske handlinger eller feil gjort, og teknologiske fremskritt utviklet og brukt eller ikke. Det vil holde våre ledere ansvarlige og registrere handlingene våre for fremtidige generasjoner.
Boksen ville ha tre tommer tykke stålvegger og lagre data på en gigantisk, automatisert, solcelledrevet harddisk. Omtrent på størrelse med en skolebuss, ble et sted i Tasmania utenfor den sørlige australske kysten valgt for sin beliggenhet. Den vil ha kapasitet til å samle inn og lagre rundt 50 år med data.
Byggingen forventes å starte i 2022 og være ferdig innen utgangen av året. Mange detaljer gjenstår å avgjøre.
VINDTURBINER
På en annen, noe annerledes måte, har kommende vindturbinprosjekter vært i nyhetene den siste tiden. Den amerikanske regjeringen auksjonerte bort leiekontrakter i et rekordsalg utenfor østkysten av USA (NY og NJ.) Totalt 4,37 milliarder dollar i leiesalg dekker nesten en halv million dekar hav, og verdien er 10 ganger større enn den forrige rekorden for en offshore-leie.
Se kart fra Paul Horn/Inside Climate News [ICN]med tittelen «Salg av havvindleie».
Det er fem vindprosjektområder vist på kartet som kan støtte utbyggingen av om lag 7000 megawatt vindkraft og generere rundt 25 terawattimer elektrisitet per år. Selv om dette er en enorm mengde energi, for referanse, er det omtrent en femtedel av den totale mengden av all energi generert i NYS i 2020.
Salget ble håndtert av Bureau of Ocean Energy Management [BOEM] og 5 av de 6 vinnende budene er fra selskaper basert i Europa, noe som illustrerer dominansen til europeiske selskaper i havvindindustrien. To europeiske oljeselskaper [Shell and TotalEnergies] var blant vinnerne.
La oss fortsette fremover; vi har mye arbeid å gjøre.
Og så videre.
Den vitenskapelige karrieren til Raymond N. Johnson, Ph.D., strakte seg over 30 år innen forskning og utvikling som organisk/analytisk kjemiker; han er for tiden grunnlegger og direktør for Institute of Climate Studies USA (www.ICSUSA.org). Climate Science publiseres den andre søndagen i hver måned.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»