Dokumentaren «Black Swan» om hvitvasking ryster Danmark

En kilde med et helhetlig syn på den kriminelle verden, som også er villig til å stå frem med navn og bilde og gi tilgang til dokumentasjon som kan vise sammenhenger mellom den kriminelle underverdenen og det lovlydige samfunnet og dets hvite økonomi, er noe helt unikt .

Journalist Mads Brüggers beskrivelse åpner den danske TV2-dokumentarserien «The Black Swan». Han beskriver advokaten Amira Smajic, som i flere år har jobbet med å bistå kriminelle som et bindeledd mellom de to verdenene. For over to år siden tok hun kontakt med TV2, hvorfra et samarbeid ble født der Amira Smajic fortsatte arbeidet sitt, men nå foran skjulte kameraer og mikrofoner.

I flere måneder ble Smajics aktivitet dokumentert og foran de skjulte kameraene til TV-teamet ble det gjennomgått figurer fra den danske underverdenen som samarbeidet med gründere og advokater for å hvitvaske skitne penger og unngå myndighetene. Men etter hvert som tiden går, innsatsen blir høyere og høyere, skuespillerne viser løveklørne sine mens løfter om å tjene store, enkle og raske penger blir til trusler.

Oppdraget innebar selvsagt alvorlig livsfare, noe Amira Smajic var svært klar over. Men ønsket om å bryte med den kriminelle verden var større enn frykten.

– Hvis du ikke gjør noe drastisk, blir det ingen endring, sier han i dokumentaren.

Det sa han i hvert fall til TV2 i utgangspunktet. Fordi «Black Swan» har en skikkelig vri på slutten. Hvem lurte hvem i flere måneder? Hvilken rolle spilte Amira Smajic og hvilken rolle spilte TV2-dokumentarteamet?

Noen av de som avslørt i dokumentaren er nå skilt fra sine oppdrag. Andre ble politianmeldt. Hovedpersonen selv, Amira Smajic, prøvde å stoppe serien, men ble avvist i flere juridiske forespørsler. Han er nå under beskyttelse på et ikke avslørt sted.

Under arbeidet gikk TV2 fra normal presseetikk og snakket med dansk politi for å ivareta sikkerheten til Amira Smajic. Reglene for samarbeid var klare: Advokaten må ikke begå lovbrudd. Og for sitt arbeid fikk hun utbetalt 30 000 danske kroner i måneden.

Beslutningen om å bruke skjult kamera var motivert av at det var den eneste måten å dokumentere lyssky aktiviteter på, forklarer Michael Nørgaard, redaksjonssjef i TV2s dokumentaravdeling. Bruken av Amira Smajic som føflekk ble på sin side begrunnet med at det er et stort behov for uavhengig dokumentasjon av selve aktiviteten.

– Det var en produksjon der allmenn interesse og sikkerhet var de to prioriterte områdene. Det var en risiko for Amira Smajic – og for redaksjonen – men vi fikk på plass et flott sikkerhetsapparat.

Hvordan tenkte du på hvor mye du kunne presse henne til å fortsette?

– Det har vært en pågående diskusjon. Hun ble aldri presset til å fortsette, hun startet prosjektet og det var hennes ønske å dokumentere det. Arbeidet han gjorde, som føflekk og informant, bør feires.

Samarbeidet ender imidlertid dårlig. Hvorfor sender du serien og hvordan ser du på ditt ansvar?

– Det var en vanskelig avgjørelse for TV2 å sende serien da føflekken hadde trukket tilbake samtykket. Men både den danske lokal- og provinsdomstolen kom til samme konklusjon som oss: at Amira ga sitt samtykke i en grunnleggende informert situasjon der hun kunne ha oversikt over konsekvensene av en publisering. Derfor valgte vi å publisere. Men det er ikke en hemmelighet at vi helst ville ha publisert med Amiras samtykke, sier Michael Nørgaard.

Fra begynnelsen av serien som ble sendt i Danmark i slutten av mai, hadde stor innvirkning. Statsminister Mette Frederiksen takket dokumentarfilmene og lovet nye verktøy for myndighetene for å takle hvitvasking. Denne uken kalte regjeringen inn stortingspartier til krisemøte.

– Alle har sett det og alle snakker om det, sier David Sausdal, en dansk kriminolog som jobber ved Lunds universitet.

– Som danske og kriminolog synes jeg det som vises er forferdelig. Jeg forstår at han la merke til det. Men det jeg ikke forstår er at de som jobber der, politikere og tjenestemenn, blir overrasket. Det er ikke noe nytt i dette. Det pågår flere hvitvaskingssaker akkurat nå som drives på akkurat denne måten.

Dokumentaren er imidlertid unik, etter hans mening, i måten den viser det David Sausdal kaller «essensen av kriminalitet».

– Gir et innblikk i den kriminelle verden. En verden som består av underverdenens motorsykkel- og gategjenger, men også av konsolidert samfunn. Det fungerer slik. Kriminalitet er ikke bare et spørsmål om de som bor i ytre strøk. Kriminalitet er overalt.

Slik fungerer det i Danmark, og i stor grad fungerer det også i Sverige, ifølge David Sausdal.

– Mye tyder på at det nok er enda verre her.

– Hvis vi ser på antall skytinger og dødsfall, er de i Sverige fem til ti ganger høyere, med mange tusen kriminelle gjenger. Det som ligger bak dette er den svarte svanen. Den svarte svanen finnes også i Sverige og er mye større i Sverige enn i Danmark.