Det nordiske arbeidsministermøtet diskuterte plattformarbeid – Arbeidsliv i Norden

Arbeidet til plattformen er aktiviteter der kunder og tjenesteleverandører er koblet sammen gjennom algoritmer. Dette gjør det usikkert hvem arbeidstakere og arbeidsgivere er. To kjente selskaper med slik virksomhet er Uber og Foodora.

Både i de nordiske landene og innenfor ILOs internasjonale arbeidsorganisasjon er det utført studier som viser at arbeidet med plattformen ennå ikke er særlig omfattende. I forhold til den nordiske studien om fremtidens arbeidsliv ble det gjennomført en sekundærundersøkelse som viser at kun 0,3 – 2,5 prosent av befolkningen har jobbet på plattform de siste tolv månedene.

Viktigere rolle i fremtiden?

– Plattformarbeid kan være en nisje i dag, men det er grunn til å ta det på alvor, da det kan påvirke arbeidsmarkedet i fremtiden, sa Guy Ryder, ILOs generaldirektør, som var invitert til Helsingfors og presenterte noen av resultatene fra en studie der 12 000 plattformarbeidere ble intervjuet.

Internasjonalt er plattformarbeid et viktig fenomen. Innen EU er andelen av de som har utført slikt arbeid i løpet av et år anslått til 11 prosent, mens i enkelte ILOs medlemsland har 22 prosent av arbeidsstyrken engasjert seg i en eller annen form for plattformarbeid på ett år.

– Vi har delt arbeidet med plattformen i to grupper: det som gjøres lokalt, som å kjøre taxi, rydde og levere mat. Og plattformer som tilbyr tjenester som kan utføres hvor som helst i verden, for eksempel oversettelser, databehandling eller konsultasjon av produktkataloger. En kunde i Helsinki kan få en tjeneste utført av noen basert i India, Kina eller Argentina, sa Guy Ryder.

Antall plattformselskaper gikk fra 142 i 2010 til 777 i 2020. Deler man selskapene inn i de som tilbyr tjenester lokalt, har de tidoblet seg på ti år, mens de som tilbyr fjerntjenester har tredoblet seg.

Kartet viser tilstrømningen av inntekter fra plattformens tjenester. India, Ukraina og Filippinene er blant landene med størst tilsig, men samtidig minst kontroll, noe den mørkeblå delen av ringen viser. Fargen inne i ringen viser hvor høy timelønnen er. Kilde: ILO

Stor-Kina og USA

Plattformselskapene er svært heterogene, med noen få bugs som Uber-taxiplattformen i USA og leveringsselskapet Meituan i Kina, som hver fakturerer rundt 10 milliarder dollar i året.

– 70 prosent av plattformselskapenes inntekter går til USA og Kina. 11 % av inntekten går til Europa, påpekte Guy Ryder.

Så hva er det i plattformselskaper som bekymrer arbeidsministre?

Hvordan de som jobber for plattformselskapene klassifiseres påvirker arbeidstakernes evne til å organisere seg, deres rett til å motta sosiale rettigheter som pensjon og sykepenger, hvem som har ansvar ved en ulykke, og mange andre aspekter.

Plattformselskapene hevder at de ikke har annet arbeidsgiveransvar enn de som jobber for å holde plattformene i gang. Bare elleve år etter lanseringen har Uber 26 900 ansatte og 5 millioner sjåfører i 69 land, som eier eller leier sine egne biler. Uber kaller sjåfører uavhengige arbeidsgivere eller sjåførpartnere. I flere land tapte imidlertid Uber da det ble saksøkt av arbeidere i domstoler som krevde å bli klassifisert som ansatte, fordi «uavhengig» arbeid faktisk er fullstendig kontrollert av algoritmene på plattformene.

Styres fra sak til sak

– I de nordiske landene blir spørsmålet om hvordan en arbeidstaker skal klassifiseres av arbeidsdomstolene vanligvis behandlet fra sak til sak, basert på en vurdering av hvor uavhengige eller underordnede de er, sa Sigurd Oppegaard, i Fafo. , som presenterte den nordiske rapporten .

– Så langt har vi ikke sett at domstolene har gått i mot plattformselskapenes måte å klassifisere de som utfører tjenestene. Men i Norge anbefalte en offentlig kommisjon at alle arbeidere ble klassifisert som ansatte og at plattformselskaper må bevise at de ikke er det.

Mange nordiske land er skeptiske til å introdusere en tredje kategori på arbeidsmarkedet. Ifølge Sigurd Oppegaard er det to ulike fortellinger i Norden: enten domestiseres plattformselskaper eller så eroderes nordiske arbeidsmarkedsmodeller.

digitalt proletariat

– Vår jobb er ikke å kvitte seg med plattformselskapene, men å regulere dem slik at virksomheten drives anstendig, påpekte Guy Ryder.

For plattformselskaper betyr dette også at det tilbys nye tjenester eller at de er organisert annerledes. ILO-rapporten beskriver hvordan Amazon, med sine enorme varelager, hadde et stort problem med det samme produktet som ble funnet flere steder i deres kataloger. Ved å rulle ut den dupliserte oppgaven til 60 000 arbeidere via et plattformselskap, kunne oppgaven fullføres på to dager, i stedet for å ansette hundrevis av personer over flere uker for å fullføre den.

– Men la oss ikke glemme at det å jobbe på plattformen ikke er noe nytt. Historisk sett har vi sett arbeidere stå i kø om morgenen i havner for å losse et skip, eller landbruksarbeidere samles på torget for å få dagsjobb. Det er det samme prinsippet, bare en ny teknologi, sa Guy Ryder, som avsluttet talen med å sitere Tysklands forbundskansler Angela Merkel:

– Den digitale økonomien har potensial til å åpne fantastiske nye muligheter i arbeidslivet. Men teknologien kan også skape det digitale proletariatet på 1900-tallet.