Det mangeårige vennskapet mellom Dumfries og Norge får ekstra betydning takket være Beverley Thom

Et langvarig vennskap mellom Dumfries og Norge fikk ekstra betydning denne måneden takket være dedikasjonen til Beverley Thom.

Selv om 63-åringen ikke har sin egen norske arv, har Dumfries-fødte Beverley blitt en sann historiker om de smidde forbindelsene mellom byen og den nordiske nasjonen.

Det kulminerte i to spesielle arrangementer som det etter hennes mening var «en ære» å være med på.

Hun ble bedt av Den Kongelige Norske Ambassade i London om å legge ned en krans i deres navn 8. mai – andre verdenskrigsdagen – til minne om det norske militæret som er gravlagt på Dumfries» Troqueer kirkegård.

Og så, noen dager senere, kom Paul Gibson fra Commonwealth War Graves Commission for å besøke gravene som ble restaurert til sin fulle prakt i fjor.

Han inviterte Beverley til å delta i leggingen av spesielle krigsgravkort for å minnes Grunnlovsdagen i Norge – 17. mai – som ble gjort samtidig ved alle norske militærgraver over hele Storbritannia, organisert av Graves Commission of Commonwealth warfare.

Beverley, som har trukket seg tilbake fra rådets utdanningsavdeling, sa: «Det var en absolutt ære og et privilegium å legge ned kronen og kortene og minnes de norske soldatene som har blitt en del av Dumfries historie.»

Under andre verdenskrig invaderte tyskerne Norge i 1940. Landet ble raskt invadert og mange norske soldater trakk seg tilbake sammen med de britiske troppene som kjempet der; andre var til sjøs og henvendte seg til Skottland for å få hjelp fordi de ikke kunne reise hjem.

Rundt 300 nordmenn, inkludert servicepersonell, sivile og hvalfangere, ankom Dumfries det året og flyttet til Rosefield Mills ved bredden av elven Nith, først som et bosted og senere for å jobbe.

Dumfries har blitt et tilfluktssted for dem og de har satt sitt preg på byen.

En av bygningene i Storgata ble «Norges Hus» – Norges Hus – som var hovedkvarter og kultursenter for eksilnordmenn.

De har tilbedt i en rekke kirker i byen, men det er Troqueer kirke som har sterkest bånd til krigsgravene på kirkegården.

Den har også en døpefont i sølv av norske flyktninger «i takknemlighet» med inskripsjonen: «Da vi ble forvist fra vårt land fant vi i dette Guds hus, fred og styrke».

Den norske hæren i eksil gjennomførte også militær trening i byen, og i 1941 var det mer enn 1000 militært personell som førte til byggingen av brakker ved Carronbridge.

Etter krigen var båndene mellom Norge og Dumfries fortsatt sterke.

I oktober 1962 besøkte kong Olav V Dumfries og fikk bydelens frihet.

Det var med lite kunnskap om alt at Beverley begynte reisen.

Han sa: «Jeg var med Thornhill Country Dancers og vi var på vei til en konkurranse og jeg snakket med noen nordmenn som var der.

«Dumfries gikk inn i samtalen og de sa at de ikke hadde noen forbindelse med familien deres. Det er over 20 år siden og vi har vært nære venner med Turid og Aslak Wahl siden, med mange besøk hos hverandre. Og det viser seg at Turid har en tilknytning til Dumfries på farens side ettersom onkelen var på et hvalfangstskip da invasjonen skjedde og ble brakt til byen og innlosjert i Rosefield Mills.

Beverley sa: «Jeg var ivrig etter å finne ut mer for dem, men det var veldig lite informasjon i biblioteket og museet. Så jeg bestemte meg for å undersøke det selv og så ble jeg kontaktet av nordmenn som ønsket å komme til Dumfries for å se denne delen av arven deres.

«Jeg opprettet Scottish Norwegian Connections i Dumfries og har ført til en rekke turer og arrangementer opp gjennom årene. Nå er det en Scottish Norwegians Connections-gruppe i Norge også”.

Beverley, støttet av mannen sin, Michael, ønsket grupper av nordmenn velkommen til byen, og det var gudstjenester ved St Michael’s og South Church og heising av det norske flagget ved Midsteeple.

Hun har alltid vært opptatt av å vise dem steder med norsk tilknytning og har laget et informasjonshefte for besøkende.

Og det lå an til et besøk av rundt 70 nordmenn til Dumfries i fjor, som ble utsatt på grunn av pandemien.

Beverley sa: «Jeg jobbet med Den Kongelige Norske Ambassade i London i forbindelse med en minnehelg som skulle finne sted i Dumfries i september i fjor. Dette ble utsatt til september i år på grunn av pandemien, men på grunn av all usikkerhet rundt årets reise og det faktum at de fleste av våre fremmøtte er over 65 år har vi besluttet å avlyse. Vi håper å organisere et modifisert arrangement i 2022, men formatet vil avhenge av restriksjonene på det tidspunktet.»

I mellomtiden jobber hun videre med boken hun skriver om båndene mellom Dumfries og Norge: «Jeg har vært i kontakt med noen av familiene til de gravlagte i Troqueer for å se om de vil dele historiene sine med meg for bok.

«Og andre har fortalt meg hva de vet om familiemedlemmer som har kommet til Dumfries, og noen av dem er veldig rørende.»