Königswinter (dpa) – Olaf Scholz, den ugjennomtrengelige, ser oppmerksom, men ikke anspent ut. Hvis du ser nøye etter, er venstre øye litt mindre, noe som gir ham et litt ironisk uttrykk. Totalt sett virker han ukarakteristisk avslappet, noe som sannsynligvis skyldes at halsen ikke er trangt sammen av slips og skjortekrage: han har på seg en genser. Bildet er tatt i november i fjor i Forbundskansleriet. Konrad Rufus Müller gjorde det. 83-åringen har fotografert alle forbundskanslere fra Konrad Adenauer videre.
Bildene hans skiller seg fra annen portrettfotografering. De er mer intense – du tror du kan kjenne igjen personen bak dem. Dette, sier Müller, stammer fra det faktum at han fulgte noen kanslere i mange år og dermed kunne observere dem i spesielle øyeblikk, også personlige, der de ikke lenger var klar over hans tilstedeværelse. I andre tilfeller kommer det imidlertid nettopp av at noen få minutter var nok. For et kort øyeblikk, sier han, kan ledere være villige til å kose seg ved siden av en fotograf og virkelig få øyekontakt. «Så blir de kjedelig og irritert veldig fort – og du kan se det på dem.»
Analog – ikke digital
Müller tar alltid svært få bilder. Han fotograferer fortsatt analogt, ikke digitalt. Han har bare brukt to kameraer i hele sitt liv. Den første av disse, bygget i 1936, kom fra faren. Han bærer heller aldri lys, stativ eller annet tilbehør. Bare det lille kameraet hans. For dette, sier han, ble han ofte latterliggjort.
Müller, født i Berlin, bor i en bungalow med en hage full av frukttrær i Königswinter nær Bonn. Sollyset kommer inn utenfra og lyser opp det store bordet i stuen. Der delte Müller ut et utvalg av sine bilder av kansleren. Det er en reise tilbake i tid til 1960-tallet.
Det er det umiskjennelige ansiktet til Konrad Adenauer, med flat nese og høye kinnbein, tilsynelatende formet av opp- og nedturer i et langt politisk liv. I Müllers nærbilde kan du se hver fold, hver flekk. Müller var bare rundt 20 da han fikk lov til å følge Adenauer til en CDU-partikonferanse og noen få andre avtaler. På den tiden virket den første kansleren i Forbundsrepublikken som en halvgud for ham. Men han var på ingen måte utilnærmelig. Da Adenauer gikk ned den bratte stien fra hjemmet sitt i Rhöndorf nær Bonn uten følge, var det bare sjåføren hans og en enkelt sikkerhetsoffiser som ventet nedenfor. «Du kan riste Adenauers hånd, snakke med ham. Utenkelig i dag.»
Müller: «Willy Brandt var min helt.»
De to andre CDU-kanslerene fra etterkrigsårene, Ludwig Erhard og Kurt Georg Kiesinger fulgte etter, og deretter den legendariske Willy Brandt. Du kan se fra Müllers bilder hvilke personligheter som virkelig imponerte ham: I tillegg til Adenauer var dette fremfor alt den første kansleren til SPD. «Willy Brandt var min helt.» Han utviklet et så nært forhold til ham at han til og med besøkte ham på ferie i Norge. Da hadde Brandt imidlertid allerede trukket seg. I Müllers malerier tror man å gjenkjenne den indre uroen og sterke humørsvingningene til det til tider sterkt deprimerte håpet til en hel generasjon.
Den kule Helmut Schmidt etterlot Müller kald, i motsetning til hans etterfølger, Helmut Kohl, som ble så latterliggjort i begynnelsen. Han fulgte ham på 52 utenlandsreiser og opplevde ham i historiske timer. For eksempel da Kohl gikk en tur med Mikhail Gorbatsjov gjennom hagen til kanslerens bungalow i Bonn sommeren 1989. Den kolossale Kohl står foran Gorbatsjov med armene hevet, som om han spiller en teaterscene for hodet til Sovjet. stat og parti. Müller spurte senere Kohl hva han sa til Gorbatsjov på den tiden, men han fortalte ham ikke.
I januar 1990 var Müller til stede da Kohl besøkte François Mitterrand hjemme hos ham på Atlanterhavskysten sør for Bordeaux. Müller fikk være med fordi han tidligere hadde laget en fotobok om og med den franske presidenten og behersket fransk. Inntil da hadde Mitterrand, i likhet med Storbritannias statsminister Margaret Thatcher, vært strengt imot en forening av de to tyske statene. Müller husker: «Vi kjørte deretter fra Mitterrands hus til stranden, og der snakket Kohl med ham i en time i den parkerte bilen. Senere på flyet sa han at det var da han snudde ham ryggen og overbeviste ham om at det ikke var noe vei rundt enheten».
To minutter med Angela Merkel
Kohl mislikte seg senere over å ha etablert god kontakt med sin SPD-etterfølger, Gerhard Schröder. Han satte derimot Angela Merkel på kamera én gang. «To minutter, det var ikke mer.»
Müller har gjennomført utallige andre fotografiske prosjekter i sitt liv som frilansfotograf. Hans livsverk består av totalt 2800 unike bilder som han gjerne vil testamentere til et museum. Fremfor alt er det sannsynlig at kanslerens bilder vil overleve. Han håper at det i 2024 vil være en bildebok og en utstilling for å feire 75-årsjubileet til Forbundsrepublikken Tyskland. Olaf Scholz har allerede sagt ja til å opptre som beskytter, sier Müller. — Det vil jeg gjerne oppleve.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»