«Det er på tide at kapitalismen redder klimaet når FN mislykkes»

Fotball-VM i Qatar er beregnet til å koste nesten 2 billioner SEK, melder BBC. Det er tilfeldigvis også hvor mye FNs medlemsland lovet å betale fattige land over to år for deres klimaendringer, men det ble bare halvparten levert.

Hvis et enkelt land kan bruke 2000 milliarder kroner på å bygge fotballstadioner og hoteller for et verdensmesterskap, er det forståelig at det ikke ville være umulig for medlemslandene i FN å komme frem til et tilsvarende tall. Men den politiske viljen mangler. Det er klart etter COP27 i Sharm el-Sheikh.

Den private sektor

Derfor er øynene nå trukket bort fra FN og mot det globale økonomiske spillefeltet. Det er mange gode ideer her om hvordan man fundamentalt kan endre oppdraget til finanssektoren. Ikke bare medlemslandene må betale for klimaendringene, men også den private sektoren.

Bak de nye ideene står statsminister Mia Mottley fra Barbados, som har blitt klimaaktivist i finansverdenen. Han påpeker at den rike verden har vært flinke til å holde skrantende banker på armen, men gjeldstunge, klimasårbare land har mislyktes.

På den nylig avsluttede COP27 passerte han mye av sin såkalte Bridgetown-agenda. Nå sier sluttdokumentet at oppdraget til utviklingsbanker som Verdensbanken og IMF må endres med et tydeligere fokus på klimaendringer.

Det startet i 2018 med at Mia Mottley ringte Christine Lagarde, daværende leder av IMF. Barbados var på randen av konkurs. De ble tvunget til å ta opp nye lån bare for at de hadde råd til å betale renter på de gamle.

vågal låneavtale

Mottley hadde en dristig idé. Han trengte Christine Lagardes hjelp til å omplanlegge lånene. Barbados var klar til å akseptere motkrav som å heve skattene og kutte offentlige utgifter. Men han ville unngå oppfordringer fra IMF om å si opp tusenvis av embetsmenn, i stedet ønsket han å heve lønningene deres og investere arbeid i Barbados sin klimatilpasning, for å styrke strømnettet og vannforsyningen. Ellers ville landets BNP bli rammet enda hardere når orkansesongen begynner.

Lagarde sa ja. Barbados var det første som mottok nye lån som tok hensyn til dets sårbarhet for ekstreme værforhold.

Forslagene er mange. En global klimaavgift på fossile brenselselskaper er en idé som har fått stor gjennomslagskraft på klimatoppmøtet. Modellen er den OECD-avtalte skatten på digitale multinasjonale selskaper. Et annet forslag er at sårbare land bør få lån til lavere rente og kunne stanse utbetalingene av lån i to til tre år dersom de, som Pakistan, rammes av ødeleggende ekstremvær.

Partnerskap mellom private selskaper og myndigheter er en annen lovende vei. En historisk avtale ble avduket på G20 på Bali der Indonesia, i samarbeid med internasjonale partnere, både land som Japan og USA og banker som Deutsche Bank, vil motta 20 milliarder dollar i kreditter og myke lån for å lede sin sektor energi til nullutslipp frem til 2050.

Gratis for milliardærer

I COP27 åpnet de også for «innovative løsninger», som kan tolkes dithen at selv milliardærer som Bill Gates og Elon Musk står fritt til å bidra til fondene.

Med finansverdenens inntog på klimaområdet oppstår det absolutt problemer med åpenhet og motstand, men samtidig har de store forsikringsselskapene allerede erfart hvordan materielle eiendeler raskt kan miste verdi med økningen i ekstreme værforhold. Bedrifter verdsetter risiko, og der har klimakrisen blitt en risiko som må løses. At løsningen ikke blir mange ganger dyrere.

Til sommeren er Barbadias statsminister Mottley og Frankrikes president Macron vertskap for et toppmøte om finanssektorens nye rolle som klimafinansiering.