Den norske borgerlige regjeringen foreslår nå avkriminalisering av besittelse og personlig bruk av små mengder narkotika – for å gi rom for behandling fremfor straff.
Dette ville bety en fullstendig omlegging av norsk ruspolitikk, og forslaget om «rusreform» har utløst en bred debatt.
Stortinget har ennå ikke behandlet regjeringens forslag og får foreløpig lite gjennomslag da SV på deres kongress nylig sa nei til å avkriminalisere eget bruk for annet enn tunge rusavhengige.
Den norske regjeringen var inspirert av Portugal, som på 1990-tallet hadde enorme problemer med overdoser og HIV-smitte blant rusmisbrukere.
I 2001 avkriminaliserte Portugal sitt eget forbruk av all narkotika. Det er fortsatt forbudt, men alle som blir oppdaget med inntil ti doser til eget bruk straffes ikke men får behandling.
Reformen beskrives som en suksess – dødeligheten har falt, politiet har frigjort ressurser og den fryktede økningen i narkotikabruk har aldri blitt en realitet. De siste årene har imidlertid narkotikarelatert dødelighet økt i Portugal, men ikke på samme nivå som før.
I Sverige dør mer enn ti mennesker hver uke av narkotikaavhengighet. Og dette til tross for en svært restriktiv svensk narkotikapolitikk.
Sverige har en spesiell plass i EU
540 dødsfall i 2019 gir Sverige en særstilling i EU. Riksdagens sosialutvalg har bedt regjeringen vurdere svensk narkotikapolitikk og flere tungvektere, som Folkehelsemyndigheten i Sverige, har tatt til orde for at en slik vurdering også skal omfatte kriminalisering av narkotikabruk personlig narkotika innført på slutten av 1980-tallet og økt setninger i 1993.
Det er foreløpig ikke nedsatt etterforskning fra regjeringen, saken forberedes fortsatt i regjeringskontorene. Men allerede nå har regjeringen gjort det klart at spørsmålet om avkriminalisering ikke skal tas med i en fremtidig utredning.
Regjeringen anser den restriktive svenske politikken som årsaken til at Sverige har lykkes internasjonalt med å holde narkotikabruken blant unge lav. Avkriminalisering vil normalisere narkotikabruk, frykter regjeringen.
Ideen med lovgivningen da den ble innført i 1988 og skjerpet i 1993, var nettopp å motvirke bruk av narkotika og forhindre misbruk. I et år 2000 vurdering, sa kriminalitetsforebyggende råd at lovverket ikke så ut til å ha virket avskrekkende på unges rusvaner. Siden den gang er det ikke gjort noen ny vurdering.
Agendarapporter fra Portugal, hvor personlig bruk og besittelse av narkotika dermed ble avkriminalisert for 20 år siden.
Vi viser også i en artikkel hvordan Sveriges narkotikapolitikk har blitt en av de strengeste i Europa.
Showet vårt har også utenriksministeren Maria Jahrmann Bjerke (Höyre) som jobber for helseminister Bent Höie.
I Agenda svarer justisministeren Morgan johansson (S) om hvorfor den svenske regjeringen gjør en helt annen vurdering av narkotikapolitikken enn den norske.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»