Derfor er det krise mellom Berlin og Paris

Høy inflasjon, økende energikostnader og nå irritasjoner i fransk-tyske forhold: de direkte og indirekte konsekvensene av det russiske angrepet på Ukraina setter EU på en stadig mer alvorlig prøve. Mens EU-ledere samles i Brussel torsdag for et toppmøte, truer forskjellene mellom Berlin og Paris med å sette kjernen i fellesskapet i fare. Det er problemer mellom de to landene når det gjelder energi- og forsvarspolitikk.

Da han ankom EU-toppmøtet, gjorde det franske statsoverhodet det klart hvor dyptgripende meningsforskjellene om energipolitikk er. «Det er verken bra for Tyskland eller Europa hvis Tyskland isolerer seg,» sa Macron. Tilsynelatende siktet han til diskusjonen om et EU-pristak for gassimport. Frankrike er blant flertallet av de 15 EU-landene som ber om en slik prisgrense.

Tyskland er imidlertid på ingen måte helt isolert. Også Nederland, Danmark, Latvia, Danmark, Estland, Bulgaria og Ungarn er skeptiske til ideen. I morgentimene forklarte Scholz igjen til Forbundsdagen hvorfor han ikke tenker så mye på en makspris for gassimport til EU. Et politisk fastsatt pristak innebærer risikoen «at produsentene da vil selge gassen sin andre steder – og til slutt vil vi europeere ikke ha mer gass, men mindre», sa han. Derfor må EU koordinere tett med andre gassforbrukere, som Japan og Korea, «for ikke å konkurrere med hverandre».

Ministermøtet ble utsatt til januar

I lys av irritasjonen i fransk-tyske forhold, forsikret regjeringens talsmann Steffen Hebestreit dagen før toppmøtet til Berlin om at et møte mellom Scholz og Macron var fast avtalt i Brussel. Det bør imidlertid ikke endre noe ved de mest grunnleggende forskjellene: De fransk-tyske konsultasjonene mellom ministerteamene i de to landene som er planlagt til neste onsdag i Fontainebleau nær Paris er utsatt. Møtet er nå berammet til januar.

Det fransk-tyske ministerrådet hadde tilsynelatende kollapset fordi begge sider ikke var i stand til å presentere presentable fellesprosjekter. Sven Giegold (Verdi) forklarte i et webinar onsdag kveld hvorfor det ikke går knirkefritt mellom Tyskland og Frankrike i energipolitikken. Som utenriksministeren for økonomiske saker beskrev, fungerer samarbeidet mellom Berlin og Paris i den grad at begge land hjelper hverandre med strøm- og gassforsyninger under energikrisen. Den franske regjeringens tilslutning til atomenergi gjør imidlertid at det er liten interesse i Paris for et «europeisk nettenergisystem».

Scholz så i utgangspunktet for seg et slikt europeisk nettverk med Spanias statsminister Pedro Sanchez. Begge aksjonerte opprinnelig for en relansering av MidCat-rørledningen over Pyreneene. Men Macron nektet å fullføre Pyreneene. I stedet ga han sin velsignelse til et nytt spansk-portugisisk-fransk prosjekt for å skape en «grønn energikorridor». Den nye rørledningen mellom Barcelona og Marseille skal transportere gass først og deretter grønt hydrogen.

I Paris skulle de derimot ønske at den føderale regjeringen ikke bare endrer kurs i diskusjonen om det europeiske gasspristaket, men også legger inn en annen linje for våpenpolitikken. Berlin ønsker å bruke Bundeswehrs spesialfond på 100 milliarder til å kjøpe amerikanske F-35 stealth-jetfly i stedet for å fremme europeiske felles våpenprosjekter som det planlagte luftkampsystemet FCAS. FCAS er et tysk-fransk-spansk prosjekt som vil erstatte Eurofighter i Tyskland og Rafale-jagerflyet i Frankrike med start rundt 2040. Forhandlingene mellom de involverte selskapene fortsetter imidlertid ikke.

I tillegg til de materielle årsakene til utsettelsen av Ministerrådet, rapporterte informasjonsportalen «Politico» også om logistiske årsaker. Ifølge dette rapporterte minst fem regjeringsmedlemmer, inkludert utenriksminister Annalena Baerbock (Verdi), om neste ukes skoleferier og den sjeldne muligheten til å tilbringe dem med barn. Ifølge regjeringens talsmann Hebestreit er det imidlertid hensyn til at Scholz skal møte Macron i Paris neste onsdag uten ministrene.

I Berlin kan det imidlertid tenkes at europeere kjøper gass sammen. Et slikt skritt vil også bidra til å senke den høye prisen på gass. Det har imidlertid blitt gjort klart i regjeringskretser at det ikke er enkeltstater som vil gå sammen om å kjøpe gass, men selskaper. Det er viktig å hindre at bedriftskarteller kjøper gass sammen, sier de.

– Europeiske felleskjøp, som tydeligvis ikke lenger betaler månens pris for fossil gass, er mulige og fornuftige, sier ekspert på grønn energi Ingrid Nestle til Tagesspiegel. I lys av scenariet der felleskjøpet kan føre til høyere leveranser av flytende naturgass (LNG) fra USA eller Norge til Asia, for eksempel, fortsatte Nestlé: «Det er et humanitært imperativ om noen LNG-skip også går til Pakistan og Bangladesh leder og lindre store lidelser der. Europeerne kunne «spare de tilsvarende beløpene godt», var det grønne medlem av Forbundsdagen overbevist. «På en eller annen måte» er det nødvendig å redusere avhengigheten av fossilt brensel, ifølge Nestlé.

Til hjemmesiden