«Gjennom banebrytende forskning oppnådde Svante Pääbo det ingen trodde var mulig: kartlegging av den genetiske massen til neandertalere, en utdødd slektning av nålevende mennesker», skriver Nobelforsamlingen i en pressemelding.
– Jeg ble oppringt i morges. Av Thomas Perlmann i Nobelkomiteen. Først trodde jeg det nesten var en spøk. Men det hørtes veldig overbevisende ut, sier Svante Pääbo DN.
I år har over 800 nominasjoner til prisen kommet fra det vitenskapelige miljøet. Beslutningen ble tatt av de 50 medlemmene som sitter i Nobelforsamlingen ved Karolinska Institutet.
Pris for evolusjon
Svante Pääbo jobber ved Max Planck-instituttet i Leipzig, Tyskland, og det var der han for første gang var i stand til å kartlegge den genetiske massen til en av våre første slektninger, neandertalere.
Etter hvert klarte forskerteamet hans også å vise at vår egen art, Homo Sapiens, har elementer av neandertaler-DNA. I dag er moderne europeere kjent for å bære mellom én og fire prosent av neandertalergenomet.
Pääbos forskning førte også til oppdagelsen av en tidligere ukjent slektning, Denisovan, etter at Leipzig-forskere analyserte et fingerbein fra en hule i Sibir.
Oppdagelsene førte til en helt ny forståelse av hvordan tidlige mennesker spredte seg ut av Afrika og befolket verden.
Ny forskningsgren
På begynnelsen av 1990-tallet lyktes Svante Pääbo først med å trekke ut 40 000 år gammelt DNA fra et stykke neandertalerbein, ved å bruke nye metoder for å trekke ut ekstremt små mengder genetisk materiale fra cellenes «energifabrikker», mitokondriene og også for å » vask bort urenheter fra moderne bakterier og mennesker.
Ti år senere kom den første kartleggingen av hele neandertalergenomet.
I dag har hans banebrytende arbeid skapt en helt ny forskningsgren, paleogenomics, og funnene hans brukes av forskere over hele verden for å forstå hvordan mennesker utviklet seg og beveget seg gjennom historien.
– For feltet er det veldig oppmuntrende. Det var inspirerende å se hvordan dette feltet har vokst og hvordan så mange grupper rundt om i verden nå jobber med DNA – ikke bare neandertalere og denisovanere, men mange utdødde dyr, Patagonia og planter og hvordan de var i stand til å følge dens genetiske utvikling over gang, sier Svante Pääbo til DN.
Svante Pääbo ble født i 1955 i Stockholm og er sønn av Sune Bergström, som ble tildelt Nobelprisen i medisin i 1982.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»