Den Europeiske Union
Grønn mose! De viktigste spørsmålene og svarene om den kontroversielle asylreformen
I dag, 18.06.2023 | 12:04
Siden den første store tilstrømningen av flyktninger i 2015 har politikere kranglet om opptaks- og utvisningskvoter, rettssikkerhet og humane prosedyrer, og hvordan de mange menneskene som søker beskyttelse i Europa kan imøtekommes under deres anerkjennelsesprosedyrer. .
Konfliktlinjene går gjennom medlemslandenes samfunn, og selv blant europeiske naboer er det ingen konsensus om rett vei. Kompromisset om asyl som ble fremforhandlet i Luxembourg har som mål å forbedre situasjonen i fremtiden. Men er det i det hele tatt mulig? Og hva er dagens situasjon? FOCUS svarer på de mest presserende spørsmålene.
Hva er de viktigste evakueringsveiene og hvor mange mennesker kommer til Europa på denne måten?
De fleste flyktninger forsøker tre middelhavsruter. Ifølge en rapport fra EU-kommisjonen kom nesten 117 000 mennesker til Europa i 2022. Flertallet tar den sentrale middelhavsruten. Den fører fra Libya og Tunisia til Italia. Den østlige ruten krysser Tyrkia til Hellas. Den vestlige ruten gjennom Middelhavet går fra Marokko til fastlands-Spania.
Mange asylsøkere tar veien over land. «Balkan-ruten» er fortsatt den mest reiste i dag. Mer enn 86 000 irregulære grensepasseringer ble registrert der i fjor.
Hvor kommer de fleste flyktningene? Hvordan er de registrert?
De fleste migrantene når de såkalte «hot spots» via rømningsveier. Dette er områdene som ligger ved EUs ytre grense hvor personer som søker beskyttelse blir registrert og overført til tilsvarende nasjonale oppfølgingsprosedyrer. På slutten av 2021 var det fire hotspots i Italia: Taranto i Puglia, Pozzallo og Trapani på Sicilia, og Lampedusa. I Hellas er det hovedsakelig Lesbos, Chios, Samos og Leros.
Annonse
I henhold til Dublin-prosedyren er EU-stater for tiden pålagt å registrere ulovlig ankommende migranter over 14 år og legge dem inn i den europeiske databasen Eurodac, inkludert deres fingeravtrykk. En evaluering fra Federal Office for Migration and Refugees viser imidlertid at mange ikke kan finnes via denne databasen: For eksempel var det ingen Eurodac-resultater for godt 101 000 av 151 277 førstegangssøkere på 14 år og over som ankom Tyskland i 2022 .
Hvor mange asylsøkere mottok hvert EU-land sist?
Fordelingen av flyktninger mellom EU-landene er ikke balansert. Av totalt 881 220 første søknader i fjor ble 217 735 tildelt Tyskland, eller ca 20 000 per måned.Med en andel på nesten 25 % tok Forbundsrepublikken Tyskland imot flest personer.
Frankrike ligger på andreplass. Landet registrerte totalt 137 510 asylsøknader i 2022, rundt 16 % av totalen. Spania og Østerrike følger etter med 13 og 12 %. Lille Liechtenstein, med 70 søkere, og Orbans Ungarn, med bare 45 personer som søkte beskyttelse, tok imot færrest.
Vil den planlagte reformen bedre situasjonen i grenseleirene?
I følge kompromisset som ble vedtatt i Luxembourg, skal asylsøkere fra land med lav anerkjennelsesprosent på under 20 % ha rett til en fremskyndet forundersøkelse. Likevel kan det ifølge eksperter ta flere uker å avgjøre den individuelle forespørselen. Det er planlagt å gjennomføre disse revisjonene i løpet av de neste tre månedene. Ifølge eksperter er dette kun mulig under «forhold nær forvaring». Slik beskrives det for eksempel av etnolog Bernd Kasparek ved Humboldt-universitetet i Berlin.
Noen av disse leirene, som Moria i Hellas, har blitt kritisert de siste årene for deres alvorlige humanitære forhold. I tillegg kommer rapporter om at advokater har blitt nektet tilgang til filene deres. Representanter for De Grønne, som partileder Ricarda Lang, kritiserer det faktum at kompromisset som ble oppnådd ikke fritar barnefamilier fra å bli tatt opp i disse grenseleirene. Det kan diskuteres om testen faktisk kan gjennomføres innen tre måneder.
Hvor mange asylsøkere blir returnert nå? Hvordan vil dette fungere i fremtiden?
I løpet av de siste tre årene har Tyskland utvist betydelig færre mennesker enn mellom 2015 og 2019. I 2022 var det 12 945 personer, i 2016 var det 25 375. Flyktninger fra Georgia, Albania og Nord-Makedonia må oftere reise hjem. De er tett fulgt av asylsøkere fra Serbia, Afghanistan, Syria, Algerie, Tyrkia, Moldova og Irak.
I henhold til tidligere gjeldende Dublin-forordning kan Tyskland også deportere flyktninger til andre EU-land – de regnes som «trygge tredjeland» ved siden av Sveits og Norge. Spania, Polen, Østerrike og Frankrike er blant de ti vanligste mållandene for utvisninger. I pågående forhandlinger har Italia, Hellas og Østerrike nå seiret med sitt krav om å få deportere migranter til andre «trygge tredjeland». De inkluderer også Tunisia.
Hvordan går kompromissprosessen i Europa?
Forhandlingene var vanskelige. Land som Italia, spesielt berørt av tilstrømningen, ba om mer solidaritet. Ungarn og Polen ønsket derimot ikke å delta i omfordelingen av flyktninger.
Til slutt stemte imidlertid 22 av de 27 EU-landene for asylkompromisset. Bare Polen, Ungarn, Malta, Bulgaria og Slovakia var imot reformen. Ungarns statsminister Viktor Orban kalte kompromisset «uakseptabelt». Forslaget skal nå vedtas av Europaparlamentet.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»