Danmarks regjerende koalisjon planlegger å transformere landets helsevesen. Hundrevis av spesialistleger skal utdannes, danske sykehus skal behandle flere mennesker hjemme og 17 nye lokale helseråd skal hjelpe primær- og spesialisttjenestene til å samarbeide.
Den danske koalisjonsregjeringen presenterte sin nye helsereform før slutten av september, som planlagt.
Selv om reformen er ambisiøs, rettet mot å møte morgendagens utfordringer, har ikke reformen vært så forstyrrende som noen hadde forventet eller fryktet.
«To av de tre modellene som ble foreslått av Statens helsestrukturkommisjon i juni 2024, innebar at de danske regionene skulle avvikles og at nesten alle helse- og eldreomsorgsoppgaver måtte overføres fra kommunene til 8 til 10 nye enheter med enhetsansvar. for helse og eldreomsorg, sier Karsten Vrangbæk, professor i folkehelse ved Københavns Universitet, til Euractiv.
Det fjerde alternativet
Det nåværende danske helsevesenet opererer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Staten har det overordnede ansvaret for å finansiere, regulere og føre tilsyn med helsevesenet.
I dag er det fem regioner som har hovedansvaret for driften av sykehus, allmennleger og psykiatrisk omsorg, mens de 98 kommunene har ansvar for en rekke primæromsorgstjenester samt eldreomsorg.
Basert på konklusjonene fra Rapport fra Helsestrukturkommisjonen– som presenterer tre alternative organisasjonsmodeller – foreslår regjeringen et nytt fjerde alternativ for å skape et mer enhetlig helsevesen i hele Danmark.
Nasjonalisering var en av de alternative modellene som ble foreslått av kommisjonen, men dette alternativet ble ikke valgt av den danske regjeringen.
Ifølge Karsten Vrangbæk skyldtes dette interne uenigheter innad i regjeringen, der det så ut til at kun ett parti gikk inn for en radikal sentralisering av ansvar på statlig nivå.
Både Venstre og SV er sterkt representert på regionalt og kommunalt nivå, og begge var raskt ute med å avvise ideen om å overføre ansvaret for eldre fra kommunene, sier Vrangbæk til Euractiv.
Utfordringene ved endring
Mens sykehusene er sterke i Danmark, henger lokal primærhelse etter, forklarte Sophie Løhde, dansk innenriks- og helseminister (liberale), da hun presenterte reformen: «Det er derfor vi nå trenger å styrke helsevesenets rolle. system for hånden slik at helsesystemet vårt som helhet blir mye sterkere. »
Modellen som foreslås av regjeringen tar sikte på å møte hovedutfordringene i dansk helsevesen, i likhet med de i andre nordiske land.
Med en aldrende befolkning vil Danmark innen 2035 ha 50 prosent – eller 160 000 flere – over 80 år.
Det er også en økning i kroniske sykdommer; flere vil leve med en eller flere kroniske sykdommer og ha høye forventninger til kvalitetsomsorg.
I tillegg kommer mangel på helsepersonell over hele landet. Det anslås at det om ti år kan være en nasjonal mangel på rundt 15 000 sosialarbeidere og helsearbeidere.
Fire regioner
Regjeringen foreslår nå at Danmarks fem helseregioner blir til fire, hvorav to skal slås sammen til én i Øst-Danmark. De fire vil ha hovedansvar for helsevesenet i regionen, planlegging og prioritering.
Samtidig skal 17 lokale helseråd, ledet av politiske ledere fra regioner og kommuner, ha ansvar for utvikling av lokale omsorgstjenester.
Regjeringen ønsker også å utdanne hundrevis av nye allmennmedisinske spesialister slik at Danmark innen 2035 vil ha minst 5000 allmennleger eller spesialister i allmennmedisin.
«Alle innbyggere skal ha tilgang til en lege i nærheten, uavhengig av hvor de bor», heter det i reformforslaget.
Mer pasientinvolvering
Den danske pasientforeningen er generelt fornøyd med regjeringens plan, sier Emily Schmidt Egede, kommunikasjonsrådgiver i Danske Patienter, til Euractiv.
En rekke helseoppgaver som i dag utføres av kommunene, som legevakt og midlertidige plasser, spesialisert rehabilitering og deler av avansert rehabilitering, vil faktisk bli overført til regionene.
– Dette vil sikre bedre konsistens og mer enhetlig og høy faglig kvalitet over hele landet, da regionene har større kapasitet og kompetanse til å ivareta disse oppgavene. forening.
De er også glade for regjeringskoalisjonens initiativ om å gi mer sykehusbehandling i hjemmet, selv om de samtidig gjerne skulle sett større pasientinvolvering i beslutningstaking i Danmark.
– Vi er generelt positive, men vi synes det er bekymringsfullt at pasientmedvirkning kun nevnes noen få ganger i helsereformen, når det burde være sentralt i fremtidens helsesystem, sa Emily Schmidt Egede.
Ubesvarte spørsmål
Camilla Rathcke, president i den danske lægeforening, mener også at regjeringen er på rett vei med å utdanne flere spesialleger i allmennmedisin.
«Mange borgere med kroniske sykdommer har ikke egen lege, og samtidig er det mangel på spesialister på sykehus.» sa hunlegger til: «En enhetlig region i Øst-Danmark er nødvendig for å skape et helsevesen som fungerer som et team. Dette vil spesielt komme pasienter som trenger mest hjelp fra helsesystemet til gode, understreket Rathcke.
Sammenslutningen av 98 kommuner, KL – Local Government Denmark, sa imidlertid at mange spørsmål forble ubesvart.
«Det er viktig at vi ikke glemmer målet med denne reformen: å styrke det lokale helsesystemet, bedre hjelpe de mange danskene som lider av kroniske sykdommer, og fjerne oppgaver fra sykehusene. Målet er ikke å gjøre supersykehusene enda mer super Dette er Derfor er det viktig at dette ikke fører til enda større sentralisering av det lokale helsevesenet, sier Martin Damm, president i KL.
Regjeringsreformen er nå klar til å forhandles med de andre politiske partiene i det danske parlamentet, Folketinget.
[Edited by Vasiliki Angouridi, Brian Maguire]
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»