Den amerikanske sentralbanken hevet renten med 0,25 prosentpoeng for å bekjempe inflasjonen. Den er nå mellom 4,5 og 4,75 %, meldte Federal Reserve onsdag. Med årets første rentebeslutning bremser sentralbanken ytterligere opp rentehevingene. Dette er det høyeste rentenivået siden november 2007.
Etter en rekke nylige relativt aggressive renteøkninger, er den amerikanske pengepolitikken på vei tilbake til normalen. I desember satte Fed opp styringsrenten med bare et halvt poeng. Tidligere hadde den hevet den fire ganger på rad med 0,75 prosentpoeng hver gang for å bryte inflasjonsbølgen. Inflasjonsraten falt til 6,5 % i desember fra 7,1 % i november.
Den sjette nedgangen på rad gir sentralbanken muligheten for en mindre aggressiv pengepolitikk. Ifølge mange eksperter bør topprentene nås til våren. Med tanke på sommeren sirkulerer rentekuttfantasier allerede på finansmarkedene.
Fed-nestleder Lael Brainard påpekte nylig at selv om inflasjonen nylig har svekket seg, er den fortsatt høy. Pengepolitikken må derfor holde seg stram nok en stund til at Feds mål om en inflasjon på 2,0 % kan nås på lang sikt. Observatører ventet også en lignende melding fra Fed-formann Jerome Powell på hans neste pressekonferanse klokken 20.30. Fed-formann Jerome Powell hadde allerede avklart i desember: «Vi vil holde kursen til jobben er gjort.» I desember spådde Fed at den ville heve renten til litt over 5 % i år. I sine siste økonomiske prognoser understreket også Det internasjonale pengefondet (IMF) at sentralbanker ikke må gi opp til tross for innledende suksesser i kampen mot høye konsumpriser. Kampen er ikke vunnet ennå.
Det sterke amerikanske arbeidsmarkedet vil sannsynligvis fortsatt være et problem for sentralbanksjef Powell. Arbeidsledigheten falt overraskende på slutten av fjoråret og nådde det laveste nivået på nesten tre år. I desember falt arbeidsledigheten til 3,5 %. Selv om dette i seg selv er gode nyheter, kan mangel på arbeidskraft i nøkkelnæringer føre til inflasjon. Det er fare for en lønns-prisspiral.
Imidlertid har lønningene den siste tiden økt mindre enn ventet. Å holde inflasjonen under kontroll er sentralbankenes tradisjonelle oppgave. På mellomlang sikt sikter Fed mot en gjennomsnittlig inflasjonsrate på rundt 2 %. Hvis rentene går opp, må privatpersoner og bedrifter bruke mer på lån eller låne mindre penger. Veksten avtar, selskaper kan rett og slett ikke gi høyere priser videre, og ideelt sett er inflasjonen på vei ned. Men med en så stram pengepolitikk øker også risikoen for at sentralbanken bremser økonomien så mye at den går i stå.
Den amerikanske økonomien hadde imidlertid vokst overraskende kraftig sent i fjor, noe som lettet frykten for en mulig resesjon. Den europeiske sentralbanken (ECB) er også i ferd med å heve renten igjen. Styringsrådet i ECB er ventet å heve styringsrenten igjen i euroområdet på sitt møte torsdag. I desember besluttet ECB å heve renten med 0,50 prosentpoeng til 2,50 %. På den tiden hadde ECB-president Christine Lagarde lovet ytterligere økninger av denne størrelsesorden «i en stund». (Reuters/dpa)
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»